langtungebier

De ulike slektene av langtungebier har svært varierende utseende. Det eneste karaktertrekket felles for de fleste artene, og som skiller dem fra arter i andre biefamilier foruten buksamlerbiene, er en relativt lang tunge. Men også her er det store variasjoner: arter i gruppen Meliponini kan ha tunger på knapt to millimeter, mens en dronning av lushatthumle kan ha tunge på over 17 millimeter.

Lengden på biene varierer ytterligere. Størrelsesspekteret går fra to millimeter (arter i slekten metallbier) på den ene siden, til over 30 millimeter (arter i slekten Xylocopa, som ennå ikke er påvist i Norge) på den andre. Når det kommer til behåring, er noen langtungebier, slik som arter fra slektene vepsebier og metallbier, nesten hårløse. Andre, for eksempel de fleste humlene (slekten Bombus), samt arter fra slekten pelsbier (Anthophora), er nær dekket av tett pels. Også mønster- og fargemessig representer biene stor variasjon. Fra nesten ensfarget sort hos perlebien, til metallisk glans hos metallbier, ulike varianter av rødt, oransje, gult, gyllent, brunt og svart (humler, honningbien, sansebien og pelsbier), til avanserte, stikkveps-aktige mønstre i gult og svart hos filtbier og vepsebier.

Familien langtungebier inkluderer tre biegrupper, nemlig sosiale, solitære og parasittiske bier. Lik andre bier går samtlige grupper gjennom fire stadier: egg, larve, puppe, og til slutt ferdig utviklet, bevinget bie. Leveviset under den bevingete fasen er svært forskjellig hos de tre gruppene.

Familien langtungebier inkluderer både generalister og spesialister. Et eksempel på en generalist er honningbien, Apis mellifera, som besøker en rekke ulike blomster fra flere forskjellige familier. Et eksempel på en spesialist er lushatthumlen, Bombus consobrinus, som er spesialist på tyrihjelm, Aconitum septentrionale.

Familien langtungebier, med sine nær 6000 arter, har en verdensomspennende utbredelse. De flyr på alle kontinenter utenom Antarktis. I Norge finnes langtungebiene i hele landet. I nord er familien representert ved hardføre humlearter som lapphumle, berghumle, tundrahumle, fjellhumle og alpehumle.

Familien langtungebier deles inn i fem underfamilier, hvorav tre er representert i Norge:

• Xylocopinae, med slekten metallbier. Arten metallbie er utbredt i Norge, spesielt på Østlandet, og vanlig i mange ulike naturtyper. Herunder hører også Xylocopa, slekten som på engelsk kalles «carpenter bees».

• Nomadinae, med de parasittiske slektene filtbier, vepsebier og perlebier.

• Apinae, med blant annet slektene humler (Bombus) og honningbier (Apis). På verdensbasis hører flere, viktige biegrupper til Apinae. Eksempler er gruppene Meliponini og Euglossini. Meliponini, broddløse bier, er hovedsakelig tilknyttet tropene, og arter fra flere slekter produserer honning. Euglossini, orkidébier, en gruppe der hannbiene samler luktstoffer fra ulike orkideer i spesielle beholdere på bakbeina.

I Norge er det registrert 69 arter langtungebier, fordelt på åtte slekter. Slektene er:

• Honningbier
• Humler
• Sansebier
• Pelsbier
• Metallbier
• Vepsebier
• Filtbier
• Perlebier

Humlene utgjør 35 av artene.

Fossile funn av langtungebier går lenger tilbake enn for noen annen biefamilie. De eldste fossilene er estimert til å stamme fra slutten av den geologiske perioden kritt, og er av medlem fra gruppen Meliponini. Forskning på fossiler og fylogeni indikerer at familien langtungebier sannsynligvis oppstod for mellom 95 og 115 millioner år siden. Langtungebiene ble da splittet fra familien buksamlerbier.

Anvendelse av langtungebier har hovedsakelig to formål i jordbruket: produsere honning og pollinere blomsterplanter.

Når det kommer til å produsere honning, er honningbier, slekten Apis, blitt røktet av mennesket i flere tusen år. I Europa er den europeiske honningbien, Apis mellifera, den dominerende arten. Også gruppen Meliponini burde nevnes. Flere Meliponini-slekter produserer honning og anvendes for birøkt. Birøkt av Meliponini-bier har blant annet vært viktig i Maya-kulturen i Mexico.

Honningbien er den globalt viktigste pollinator av frukttrær, og honningbien og humlene er til sammen verdens viktigste pollinatorer av kultiverte planter. Humler med lengre tunge, slik som åkerhumle, kløverhumle, slåttehumle og hagehumle, er viktige for pollinering av dype blomster, deriblant rødkløver. Rødkløver er en verdifull fôrplante.

Både honningbier og humler produseres kommersielt. Hos humlene er det den mørke jordhumla, Bombus terrestris, som dominerer markedet, både i Norge og internasjonalt. Den mørke jordhumla har relativt kort tunge, og er særlig viktig for pollinering av tomater i drivhus.

Totalt 17 av de 69 langtungebiene påvist i Norge, regnes som truet eller nær truet på den nasjonale rødlista. I tillegg anses tre arter som regionalt utdødd, alle i slekten vepsebier.

• buksamlerbier
• blomsterbier
• pollinering
• humler