Audnedal - tidligere kommune

Faktaboks

Landareal
236 km²
Innbyggertall
1 780 (2019)
Administrasjonssenter
Konsmo
Fylke
Agder (fra 01.01.2020, tidligere Vest-Agder)
Målform
nøytral
Kommunenummer
1027 (fram til 2020)
Høyeste fjell
Ørnemyrfjellet (578 moh.)

Kommunevåpen

Audnedal. Fra Konsmo, som var kommunens administrasjonssenter. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Audnedal var en kommune i Vest-Agder fylke. Den ble i 2020 slått sammen med Lyngdal kommune, og ble samtidig en del av Agder fylke. Sammenslåingen var en del av en landsomfattende kommunereform.

Audnedal kommune omfattet øvre del av Audnedalen med elva Audna og heiene på begge sider. Kommunen grenset til Åseral i nord, Evje og Hornnes i Aust-Agder i nordøst, Marnardal i øst, Lindesnes i sør, Lyngdal i sørvest og Hægebostad i vest.

Kommunen ble opprettet i 1837 da det lokale selvstyret ble innført, da under navnet Undal. Den ble i 1845 delt i henholdsvis Sør-Undal og Nord-Undal. Nord-Undal ble så i 1910 delt i Vigmostad og Konsmo. Audnedal kommune ble opprettet i 1964 ved sammenslutning av de tidligere kommunene Konsmo og Grindheim, samt en mindre del av Bjelland.

Natur

Berggrunnen i hele den tidligere kommunen består av grunnfjell, hovedsakelig gneis, men sentralt i kommunen, mellom Øvre og Ytre Øydnavatnet går det et belte av granitt øst-vest over kommunen. Dalbunnen i hoveddalføret er flat og har slakt fall; dalsidene er bratte. Heiene på begge sider er kupert og hever seg fra rundt 300 meter over havet i sør til 578 meter over havet i nordvest (Ørnemyrfjellet).

Jordbruksarealene er små og utgjorde ved kommunesammenslåingen bare tre prosent av kommunens areal. De er i stor grad samlet sør i hoveddalføret, utenfor den morenen som krysser hoveddalføret og demmer opp Ytre Øydavatnet i sørenden. Denne ble avsatt under et opphold i isens tilbaketrekning etter siste istid.

Hele den tidligere kommunens areal ligger under skoggrensen. Ved sammenslåingen var 82 prosent av kommunen skog og seks prosent dekket av elver og vann.

Bosetningen

Bosetningen i den tidligere kommunen er i vesentlig grad konsentrert til Audnedalen, særlig til områdene rundt administrasjonssenteret Konsmo og kommunens eneste tettsted, Helle i sør, og tettbebyggelsen Byremo i nord. En viss konsentrasjon er det også i Sveindal lengst nord, ved krysset mellom fylkesvei 42 og fylkesvei 455. I 2015 bodde 16 prosent kommunens folkemengde i tettsteder (Helle), mot 82 prosent i Vest-Agder fylke som helhet.

Folketallet var i tilbakegang i mer enn 100 år frem til rundt 1970, i stor grad som følge av fraflytting fra heiegårdene. Bunnen ble nådd i 1971, da kommunen hadde 1395 innbyggere. Siden hadde kommunen vekst (i 1970-årene og etter 2000) eller stabilt folketall. I tiårsperioden 2005–2015 økte det med gjennomsnittlig 1,1 prosent årlig, mot 1,2 prosent for fylket som helhet.

Næringsliv

I 2014 var åtte prosent av kommunens arbeidsplasser i jordbruk og skogbruk. Husdyrhold (storfe, til dels også sau) dominerer jordbruket, og det meste av jordbruksarealet er eng til fôr og beite. Også skogbruket er av betydning; avvirkningen utgjorde 22 800 kubikkmeter i 2016.

Industrien omfattet i 2014 20 prosent av kommunens arbeidsplasser, 29 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Industrien er i stor grad tilknyttet skogbruket, og trelast- og trevareindustrien var i 2013 dominerende bransje med 93 prosent av industriens sysselsatte i kommunen. Bransjen omfatter blant annet sagbruk, høvleri og ferdighusproduksjon (Konsmo Fabrikker AS). Spesielt for Audnedal er den betydelige foredlingen av løvtrevirke (Øydna Sagbruk AS). Produksjon av tønnestav har lange tradisjoner i bygda.

Det er svært lite vannkraftproduksjon i Audnedal. Den gjennomsnittlige årsproduksjonen i kommunen var på tre gigawattimer (GWh) i 2016. Kommunen hadde ett kraftverk.

Av de bosatte yrkesaktive i Audnedal hadde 52 prosent arbeid utenfor kommunen i 2014, 24 prosent i de seks nabokommunene, ti prosent i Kristiansandsområdet (åtte prosent i Kristiansand alene) og seks prosent i Mandal.

Det er fylkeskommunal videregående skole med yrkesrettede linjer på Byremo.

Samferdsel

Sørlandsbanen følger Audnedalen fra Konsmo til Audnedal stasjon (54 kilometer fra Kristiansand) og fortsetter vestover gjennom Hægebostadtunnelen. Den tidligere kommunen har bussforbindelser med Mandal og Kristiansand. Fylkesvei 460 følger Audnedalen mellom E39 i Vigeland i Lindesnes og fylkesvei 42 (ArendalEgersund) som krysser hoveddalføret i nord.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Audnedal hørte til Agder politidistrikt, Kristiansand tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen var med i regionrådet Lindesnesregionen sammen med Lindesnes, Mandal, Marnardal og Åseral.

Audnedal kommune tilsvarte de to soknene Grindheim og Konsmo i Mandal prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Audnedal til Mandal fogderi i Lister og Mandals amt.

Delområder og grunnkretser i Audnedal

For statistiske formål var Audnedal kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen åtte grunnkretser: Brastad, Viblemo, Konsmo, Audnedal, Ågedalstø, Øydna, Byremo og Håland/Sveindal.

Historikk og kultur

Kirkene i Audnedal, Grindheim og Konsmo, er begge korsformet og i laftet tømmer med utvendig kledning. Grindheim er fra 1783 og er rikt innvendig dekorert. Vest for Konsmo rester etter bygdeborg fra folkevandringstiden. Nordvest i den tidligere kommunen ligger Undalens molybdengruver, i drift under første verdenskrig. Det har i tillegg vært sporadisk drift på jernmalm i Brandsdalen, også det nordvest i kommunen.

Audna er etter Mandalselva Sørlandets viktigste for elvefiske. Elva var den første i landet som ble fullkalket for å eliminere skadene som fulgte i kjølvannet av sur nedbør.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1991) hadde et sølv sirkelsagblad mot en grønn bakgrunn. Sirkelsagen viste til den sterke posisjonen trelast- og trevareindustri hadde i kommunen, likeledes til bruken av vannsager i de fleste grendelag i eldre tid, blant annet i forbindelse med tønneproduksjon knyttet til sildefisket på kysten.

Navnet har kommunen etter elven Audna, førsteleddet trolig av norrønt auðn, ‘ødelegging‘, det vil si ’elva som ødelegger’; elva har gjort skade både ved flom og isgang.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bergstøl, Tore: Konsmoboka, 1964–66, 2 b., Finn boken
  • Breilid, Magnus: Bjelland, b. 1: Gards- og ættesoge, 1965
  • Breilid, Magnus: Grindheim, b. 1: Gards- og ættesoge, 1966
  • Breilid, Magnus: Kultursoga for Bjelland og Grindheim, 1974, Finn boken

Kommentarer (2)

skrev Sverre Olav Lundal

Saknar avsnittet "historikk og kultur"som er vanleg i kommuneartiklane

svarte Geir Thorsnæs

Avsnittet var ikke med i papirutgaven, og dette ble oversett ved revisjonen. Det er lagt inn et litte avsnitt om dette nå. Geir Thorsnæs

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg