«Ut» (1929). Omslagsbilde
Julli Wiborg var sammen med Evi Bøgenæs, Kathrine Lie, Margit Ravn og Annik Saxegaard de ledende forfatterne av ungpikebøker i Norge i mellomkrigstida. Tittelen Ut bærer noen muligheter i seg og gjenspeiler også at de fleste hovedpersonene i ungpikebøkene kom fra bedrestilte familier som hadde råd til reiser og utdanning.

Ungpikebøker er en sjanger innenfor barne- og ungdomslitteraturen som skildrer jenters og unge kvinners liv gjennom oppveksten, gjerne fra tidlig pubertet og fram til etablert voksenliv.

Faktaboks

Også kjent som

pikebøker

Innhold

Sjangeren tar utgangspunkt i dannelsesromanene på 1800-tallet og utvikler seg utover på 1900-tallet i to retninger: den drøftende romanen som forsiktig eller overtydelig peker på at jenter står fritt til å velge sin egen vei gjennom livet, og underholdningsromanen som reproduserer fortellingsmønstre og gjerne slutter med et lykkelig ekteskap.

Sjangeren og bøkene gjenspeiler ulike syn på kvinners muligheter og rettigheter gjennom tidene. Litteraturhistorikeren Bente Christensen har pekt på at «man kan se på ungpikebøkene fra mellomkrigstiden som et slags laboratorium for utprøving av kvinnerollen, som en gryende utforsking av den personlige og samfunnsmessige stilling kvinnen skulle komme til å få i de neste tiårene».

Flere norske forlag utviklet kjønnsspesifikke bokserier i mellomkrigstida:

  • Windju Simonsens røde pike- og barnebøker, 1930–1956
  • Gyldendals gode pikebøker (GGP), 1937–1973
  • Aschehougs utvalgte for piker, 1939–1961

Pikeboksjangeren døde ut på 1960-tallet, og den moderne oppvekstromanen er mindre kjønnsdelt enn tidligere tiders bøker. Det er imidlertid fremdeles mange ungdomsbøker som har en leserhenvendelse preget av tankene om at gutter og jenter har ulike interesser og lesemåte.

Kjente bøker og forfattere

Norsk kvinnelitteraturhistorie; bind 2
I Sonja Hagemanns trebindsverk om Barnelitteratur i Norge (1965–1974) blir ungpikebøkene i stor grad oversett og fortiet. Bente Christensens artikkel i Norsk kvinnelitteraturhistorie (1989) ble et vendepunkt for forståelsen av denne sjangeren.
Norsk kvinnelitteraturhistorie; bind 2
Pax forlag, 1989.

Blant de tidligste ungpikebøkene kan nevnes The wide, wide World (1850) av Susan B. Warner, Småfrøkner (1868) av Louisa M. Alcott, What Katy did (1872) av Susan Coolidge og Sju små australiere (1894) av Ethel Turner.

I Norge begynner sjangeren med Dikken Zwilgmeyers bøker om Inger-Johanne fra 1890 og Hermine Bernhofts to bøker om Tulla (1888–1890). Barbra Rings bøker om Peik, Fjeldmus og Tertit (1905–1912) hører også til den tidlige fasen.

De mest kjente norske pikebokforfatterne er Evi Bøgenæs og Annik Saxegaard. Andre forfattere innenfor sjangeren er Gunvor Fossum, Eugenie Winther, Signe Pedersen, Ranka Knudsen, Julli Wiborg, Kathrine Lie, Margit Ravn, Sissel Aas (psevdonym for Ingeborg Grieg), Aimée Sommerfelt og Anka Borch.

Ungpikebøker var en sjanger og et fenomen i flere land. Mange av de norske pikebokforfatterne var også aktive som oversettere av ungpikebøker fra andre språk til norsk.

Kostskole og kvikke jenter

En undersjanger av pikebøkene er slike som skildrer utviklingen av jente-fellesskap, blant annet i internatskoler. Den britiske forfatteren Angela Brazil (1868–1947) hadde sitt gjennombrudd med The fortunes of Phillipa (1906) og får ofte æren for å ha formet kostskolebøkene.

En annen undersjanger er jentebøkene, skildringen av kvikke, uredde jenter som overvinner små og store hindre i hverdagene. Hovedpersonene her er som regel noe yngre enn i ungpikebøkene. Anne fra Bjørkely (1908) av Lucy M. Montgomery begynner i denne stilen, men bokserien om Anne fortsetter med å skildre Annes liv fram til ekteskap og yrkesliv. Et annet eksempel er Pollyanna (1913) av Eleanor H. Porter.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Birkeland, Risa og Vold. Norsk barnelitteraturhistorie. Samlaget, 2018. 3. utgave.
  • Gunvor Risa. «Viltre gutejenter og unge damer – barneboka i endring». I: Norsk kvinnelitteraturhistorie, bind 1, Pax forlag, 1988. Les boka her
  • Bente Christensen. «I kjærlighetens solglitrende paradis. Ungpikebøker.». I: Norsk kvinnelitteraturhistorie, bind 2. Pax forlag, 1989. Les boka her
  • Barnelitteratur i mellomkrigstida, artikkelsamling fra et arbeidsseminar. Utgitt av Norsk senter for barneforskning, 1991. Les boka her
  • Om flickor för flickor : den svenska flickboken. Redigert av Ying Toijer-Nilsson og Boel Westin. Rabén & Sjögren / SBI, 1994
  • Flickboken och flickors läsning : Flickskapande nu och då. Redigert av Helen Ehriander og Corina Löwe. Makadam, 2022. ISBN 978-91-7061-425-5
  • Kristin Ørjasæter. Da ungpikene fikk en fortellerstemme. Nettsidetekst fra Norsk barnebokinstitutt, 2013.
  • Bente Christensen. Ungpikebøker på 1900-tallet – oversettere og oversettelser. Norsk oversetterleksikon, 2017

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg