De typiske amerikabåtene vokste fram på 1800-tallet, i takt med at hurtige og forutsigbare dampskip ble utviklet. Som følge av Europas tilknytning til Den nye verden, og de store migrasjonsbølgene, var det et behov for transatlantisk overfart mellom de to kontinentene.
Under første halvdel av 1800-tallet fikk disse dampfartøyene en trang fødsel med ulike eksperimentelle varianter av seil- og skovlhjulsdrift. SS Siruis (1837), var blant de første skipene som gikk for damp under hele overfarten, men måtte fyre med møbler og interiør mot slutten, ettersom kullbaksene gikk tomme. Samtidig var det også i denne perioden de store amerikabåtrederiene vokste fram, slik som britiske Cunard Line, White Star Line, franske Compagnie Générale Transatlantique, og tyske Hamburg-Amerikanische Packetfahrt-Aktien-Gesellschaft.
Nærmere 1900-tallet fikk amerikabåtene sin ikoniske form, spesielt White Star Lines tidstypiske 20.000-tonnere bygget ved Harland & Wolff i Belfast, deriblant RMS Adriatic (1906). Det var i høy grad Storbritannia og Tyskland som regjerte med sine amerikaskip ved århundreskiftet, og disse gikk fra havner som Southampton, Hamburg og Liverpool. I Norge kunne reisende gå med den danske Thingvallalinjen, som seilte fra skandinaviske byer til New York.
Først i 1910 ble Den norske Amerikalinje grunnlagt. Nordmenn, gjerne med enveisbillett, kunne krysse Atlanteren fra Kristiania, Kristiansand, Stavanger og Bergen med skip som D/S Stavangerfjord eller D/S Bergensfjord. For lokalbefolkningen i disse byene var også amerikabåtene en liten begivenhet da de ankom fra Amerika. Blant annet i Stavanger var appelsiner en populær vare i butikkene etter at amerikabåten hadde losset.
Med framveksten av luftfarten på 1900-tallet forsvant de klassiske amerikabåtene gradvis etter krigen, og i 1970-årene gikk det siste skipet fra Norge til Amerika. I dag finnes det kun ett rederi med ett skip som gjennomfører forholdsvis tradisjonell transatlantisk overfart: Cunard Lines RMS Queen Mary 2.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.