Alf Hurum

Faktaboks

Alf Hurum
Alf Thorvald Hurum
Født
21. september 1882, Kristiania (nå Oslo), Norge
Død
12. august 1972, Honolulu, Hawaii, USA

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Alf Hurum
Av /NTB Scanpix ※.

Artikkelstart

Alf Hurum var en norsk komponist, pianist og kunstmaler.

Som komponist var han den første norske musikalske impresjonist og en av de aller første i Norden. Stilistisk viser han tre perioder – fra en klassisk-romantisk, via en impresjonistisk, mot en avsluttende norrøn-impresjonistisk stil.

I 1931 forlot Hurum musikken og gikk over til kunstmaling. Først studerte han i Paris en tid med André Lhote, deretter gikk han over til orientalsk kunstmaling etter å ha studert med den japanske kunstneren Hiraku Harada.

Biografi

Studier

Hurum studerte harmonilære og komposisjon med Iver Holter (1850–1941) og klaver med Martin Knutzen (1863–1909) fra 1902 til 1905. Fra 1905 til 1910 studerte han ved Königliche Hochschule für Musik i Berlin der han ble opptatt i komposisjonsklassen til Max Bruch. Hovedlærer i komposisjon var professor Robert Kahn (1865–1951), mens han hadde portugiseren José Vianna da Motta (1868–1948) i klaver. I 1908 giftet han seg med Elisabeth Leslie Wight fra Honolulu, Hawaii.

Møte med Debussys impresjonisme

I 1911 bodde Hurum i ett år i Paris hvor han møtte Claude Debussys musikk og impresjonismen for første gang, hvilket førte til en revolusjon i Hurums musikalske sinn. Hans Impressions, opus 4 og Vandliljen, opus 5 nummer 1 er de første klaverstykker i norsk musikk påvirket av Debussy og impresjonismen.

Studier i St. Petersburg

Hurum ble boende i Berlin frem til 1915 og verkene fra disse årene må karakteriseres som stilistisk musikalsk eklektisisme. Årene 1916 til 1917 oppholdt han seg i St. Petersburg som student i instrumentasjon hos Maximilian Steinberg, og i løpet av 1917 og 1918 fulgte de aller fleste av Hurums romanser. I St. Petersburg ble han opptatt av den russiske kirkesangen. Resultatet ble mannskorverket Lilja. Teksten er skrevet av Fr. Paasche og er et gammeltkatolsk dikt. Med dette verket dreier Hurum stilistisk mot det som kan kalles norrøn impresjonisme.

Frem mot 1924 fortsetter Hurum den norrøn-impresjonistiske linjen fra Lilja med verk som Eventyrland, Gotiske Billeder og Norrøn Suite henholdsvis opus 16, 17 og 18 i tillegg til orkesterverket Bendik og Aarolilja, opus 20.

Til Hawaii – dirigent for Honolulu Symphony Orchestra

Et besøk i Honolulu, Hawaii, i 1925 som var planlagt å vare ett års tid, ble til over tre år. Kort tid etter ankomsten ble Hurum bedt om å dirigere det lille orkestret i Honolulu og etter kort tid var orkestret øket til over 70 medlemmer med full symfonisk besetning. Hurum dirigerte samtlige syv konserter sesongen 1924–1925 og historisk regnes denne sesongen for den egentlige grunnleggelsen av Honolulu Symphony Orchestra.

Tilbake til Norge i 1928 ble symfonien i d-moll uroppført den 27. september 1928.

Fra 1934 bofast på Hawaii

I 1929 forlot Hurum Norge for ikke senere å vende tilbake til hjemlandet. Han reiste først til Berlin og deretter til Paris i 1931. I Paris forlot han musikken til fordel for kunstmaling. Han begynte studier med André Lhote (1885–1962), men overgikk senere til orientalsk kunstmaling med den japanske kunstneren Hiraku Harada. Fra 1934 bosatte Hurum seg fast på Hawaii.

I forbindelse med det japanske angrepet på Pearl Harbor 7. desember 1941 ble Alf Hurum internert sammen med cirka 110 000 japanere og amerikanske borgere med japansk bakgrunn i tillegg til en del europeiske borgere. Hurum ble løslatt 28. desember 1943.

Komponisten Alf Hurum

Den klassisk-romantiske begynnelse

Hurum begynner med noen klassisk-romantiske meget enkle upubliserte sanger i 1903. Tre klaverstykker, op. 1 fra 1905 viser folkemusikalsk påvirkning, mens fiolin-sonaten, opus 2 komponert under studietiden i Berlin fra 1905 til 1910 ble hans gjennombrudd. Modale elementer finns fra første stund i Hurums komposisjoner, men øker fra og med opus 2 og stammer fra hans store interesse for Edvard Grieg.

"Debussisme"

Hurum møtte Debussys musikk første gang i første halvdel av 1911, og resulterte i et stilskifte – tydelig i de tre klaverstykkene i opus 4, Impressions. Pour le piano, som kan omtales som tre «musikalske prospektkort» fra Paris. Selv om Hurum ikke utelukkende benytter de mest åpenbare og tydeligste stiltrekkene hos Debussy, må stykkene karakteriseres som «debussistiske».

Musikalsk eklektisisme og eksotisme

I de følgende verkene frem til den andre fiolinsonaten, opus 8 (1914–1915), setter Hurum klassisk-romantiske stilelementer side om side med impresjonistiske. Fiolinsonaten er både en oppsummering og en programerklæring over allerede komponerte og kommende verker. I sonaten finner man klassisk-romantiske stiltrekk i tillegg til modale og impresjonistiske trekk.

Noe av det nye i fiolinsonaten, opus 8, var at det i enkelte deler kunne det spores en eim av «eksotiske klanger». Dette ble videreført i opus 9, som fikk tittelen Ekotisk suite. Selv om opus 9 ikke representerer et like sterkt stilistisk skille som det opus 4 representerer, så markerer opus 9 en kraftig utvikling sammenlignet med tidligere verker. Opus 9 har klart tatt inntrykk av Debussys interesse for andre musikk-kulturer enn de europeiske.

Romansene

Med opus 11 til 14 finner man de aller fleste av Hurums romanser. Stilistisk viser de i hovedsak klassisk-romantiske og impresjonistiske stiltrekk i tillegg til noen romanser som mot slutten av perioden viser ekspresjonistiske uttrykk. Romansene veksler mellom strofisk, variert stofisk og gjenkomponert form.

Mot det norrøne

Med korverket Lilja (1917–1918) finner man hos Hurum en stilistisk endring mot det som kan kalles en «norrøn-impresjonistisk» stil. Modellen for verket er russisk kirkesang noe Hurum opplevde under studiene i St. Petersburg i 1916 og 1917. Lilja er et modalt-arkaiserende verk der den klassisk-romantisk harmonikken er sterkt redusert og erstattet med modale og impresjonistiske elementer.

Hurum fikk en del motbør fra kritikerne der Lilja ble fremført. Et slikt verk er ikke tidligere komponert i Norge, og russisk kirkesang var ganske enkelt ikke kjent i Norge på denne tiden. Lilja fremstod derfor som et svært fremmedartet stykke musikk.

Med Eventyrland, opus 16, ble avvikene fra den funksjonelle harmonikken ennå tydeligere enn før. De programmusikalske titlene samt illustrasjonen på tittelbladet på opus 16 gir viktig informasjon om verket. Rent umiddelbart kan det være lett å assosiere tittelen Eventyrland med noe eksotisk – à la Shangri-La – noe ikke-norsk eller ikke-nordisk. Men man kan oppleve stykket annerledes også: ser man på tittelbladet viser det en del av en granskog og sammen med titlene ledes man av tittelbladet mot noe nasjonalt norsk eller norrønt: «De tre Trold», «Tusselag» og «Nordlysdøttrene». Med nummer 1, 2, 4 og 6 i opus 16 har Hurum skapt fire genuine impresjonistiske klaver-stykker. Stykke nummer 3, «De tre Trold», må oppfattes som ekspresjonistisk, mens det musikalske innhold i nummer 5, «Tusselag», er en blanding av impresjonisme og ekspresjonisme med innslag av noe norrønt.

Mens Eventyrland er et verk først og fremst preget av stemninger vekket av harmonikk og klangfarger viser Gotiske billeder. Poemer for piano, opus 17, en tendens til en større grad av konkretisering sett i lys av titlene – med tittelen «Mysterium» (nummer 6) som det eneste unntaket. Med dette verket fortsetter Hurums interesse for det norrøne, i dette tilfellet spesielt for gotikken.

Norrøn Suite, opus 18, består av sju mindre klaverstykker bygget over «Kjersti og Bergjekongen». Teksten er en folkevise fra Telemark og Hurum søker seg enda tydeligere mot den norske folkemusikken. Samtidig viser en del av harmonikken at han også har vært innom impresjonismen.

Bendik og Aarolilja

Bendik og Aarolilja, opus 20, omtales av Hurum som «Symfonisk digtning for orkester». Verket må oppfattes som et verk i sonatesatsform, men Hurum har likevel søkt å unngå den tysk-romantiske utviklingsestetikken, og han forsøker å gi sonatesatsformen et noe endret innhold – først og fremst når det gjelder det tematiske og gjennomføringsmessige. På disse punktene søkte han seg mot Debussy.

Mens tematikken i den klassiske sonatesatsformen først og fremst stiller «ombygde» og ofte svært endrede temaer i kontrast til hverandre, finner man i Bendik og Aarolilja et assosiert tematisk slektskap mellom temaene uten at tematikken blir gjenstand for det vanlige tematisk-motiviske gjennomføringsarbeidet som vi vanligvis kjenner.

Symfoni i d-moll

I løpet av 1930-årene kom det utenommusikalske kom til å oppta Hurum mer enn tidligere – spesielt middelalderens norske mytologi, det «norrøne». I tillegg ble han opptatt av Norge – nasjonen og landet Norge – på en kraftfullere måte enn tidligere. Om sin symfoni i d-moll, opus 29, fortalte Hurum det var de norske østlandsskogene, fjellviddene og vikingskipene som interesserer ham. Dette gjenspeiles også i statstitlene: «De store skoge» (nr. 1), «Vinternatt på vidden» (nr. 2) og «Vikingeskibet» (nr. 3). I tredje sats brukte han også et tematisk motiv fra Edvard Griegs «Fjellslått» (opus 19, nummer 1) som et hovedmotiv, som en hyldest til Grieg.

Kunstmaleren Alf Hurum

Frem til 1934 var Alf Hurum en kjent og veletablert norsk komponist som til da hadde tegning og maling som hobby. Under et opphold i Paris i 1931 tok han imidlertid en pause fra musikken og begynte å studere med maleren André Lhote. Etter en tid fortsatte han studiene med japaneren Hiraku Harada, som lærte ham Orientens maleteknikk. Videre studier førte ham til Kina og Japan. Fra 1934 var Hurum bosatt i Honolulu og etablerte seg fra da av som kunstmaler.

Et gjennomgående tema i Hurums produksjon er naturalistiske gjengivelser av tropiske blomster, frukter og fugler, utført på en spesialtilvirket silke som han fikk tilsendt fra Japan. Foruten gull og sølv anvendte han gjerne pulverisert malakitt og lapis lazuli. Hans orientalsk-inspirerte maleri slo meget godt an og skaffet ham en stor kundekrets i Stillehavsområdet og i deler av USA.

Hurum stilte ut ikke mindre enn 25 utstillinger. Fra 1935 til 1954 var han representert ved Association of Honolulu Artists' årlige kunstutstillinger.

Den største samlingen av Hurums bilder finnes i Honolulu Academy of Arts, og omfatter 48 bilder. Samlingen ble gitt som gave til galleriet fra Leslie W. Hurum i 1975. I tillegg finnes 16 bilder i Hurums barndomshjem i Josefinegate 15 i Oslo, samt noen få bilder i Bishop Museum i Honolulu i tillegg til noen få i privat eie både i Norge og USA.

Komposisjoner

Her gis en komplett oversikt over Alf Hurums musikalske verk. I og med at ikke alle verkene har opusnummer, angis komposisjonene i tillegg til verknummer; u=utgivelsesår.

Verk nr. Opus nr. Tittel Besetning År
1 (ingen) Tre (syv) sanger Sang og piano 1903/1904
2 1 Tre klaverstykker Piano u 1905
3 (ingen) Roccoco. To klaverstykker Piano u 1908
4 (ingen) Tre klaverstykker Piano u 1908
5 (ingen) Impromptu Piano 1908
6 (ingen) Tre stykker Fiolin og piano 1910
7 2 Fiolinsonate i d-moll Fiolin og piano 1910
8 3 For piano Piano (nr. 1 også for orkester; nr. 3 også for fiolin og piano) 1910
9 4 Impressions Piano (nr. 1 og 3 også for orkester) 1911
10 5 Akvareller Piano (nr. 2 også for orkester) Nr. 1 1911; nr. 2–4 u 1912
11 6 Strykekvartett i a-moll Strykekvartett (også for piano 4-hendig 1912 rev. 1915
12 7 Fantasie Piano 1914
13 8 Fiolinsonate i a-moll Fiolin og piano 1915
14 9 Eksotisk suite Fiolin og piano (også for orkester 1918) 1915/1920
15 10 Pasteller Piano u 1916
16 11 Sange Sang og piano 1916
17 12 Sange Sang og piano 1916
18 13 Sange Sang og piano u 1918
19 14 Sange Sang og piano 1918
20 (ingen) To sanger Sang og piano Nr. 1 1904/1918; nr. 2 1918
21 15 Lilja Kor a cappella/Solo, mannskor og orgel 1918; rev. 1921–1931
22 16 Eventyrland Piano (også for orkester) u 1920
23 17 Gotiske billeder. Poemer for piano Piano u 1920
24 18 Norrøn suite Piano (også for orkester 1931) u 1920
25 19 Sange Sang og piano Nr. 1 u 1922; nr. 2 u 1958
26 20 Bendik og Aarolilja Orkester 1923
27 (ingen) Sang for Kristiania Mannskor 1922
28 (ingen) Sange med orkester Sang og orkester 1923
29 (ingen) Symfoni i d-moll Orkester 1927
30 21 Seks sanger for mannskor Mannskor u 1929
31 25 Motette Blandet kor og orgel u 1930
32 (ingen) Hymne Blandet kor og orgel u 1919
33 (ingen) To klaverstykker ?
34 (ingen) Jesus dør og jorden ryster Trestemt blandet kor ?
35 (ingen) To sanger ?

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg