Alf Hurum

Faktaboks

Alf Hurum
Alf Thorvald Hurum
Født
21. september 1882, Kristiania (nå Oslo), Norge
Død
12. august 1972, Honolulu, Hawaii, USA

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Alf Hurum
Av /NTB Scanpix ※.

Artikkelstart

Alf Hurum var en norsk komponist, pianist og kunstmaler. Som komponist var han den første norske musikalske impresjonist og en av de aller første i norden. Stilistisk viser han tre perioder – fra en klassisk-romantisk over en impresjonistisk mot en avsluttende norrøn-impresjonistisk stil. I 1932 forlot Hurum musikken og gikk over til kunstmaling. Først studerte han i Paris en tid med André Lhote, deretter gikk han over til orientalsk kunstmaling etter å ha studert med den japanske kunstneren Hiraku Harada.

Estetikk

Komponisten Alf Hurum

Den klassisk-romantiske begynnelse og den første impresjonistiske påvirkning

Hurum begynner med noen klassisk-romantiske meget enkle upubliserte sanger i 1903. Tre klaverstykker, op. 1 fra 1905 viser folkemusikalsk påvirkning, mens fiolin-sonaten, opus 2 komponert under studietiden i Berlin fra 1905 til 1910 ble hans gjennombrudd. Modale elementer finns fra første stund i Hurums komposisjoner, men øker fra og med opus 2 og stammer fra hans store interesse for Edvard Grieg.

Hurum møtte Debussys musikk første gang i første halvdel av 1911, og resulterte i et stilskifte – tydelig i de tre klaverstykkene i opus 4, «Impressions. Pour le piano» og kan benevnes som tre musikalske prospektkort fra Paris. Selv om Hurum ikke utelukkende benytter de mest åpenbare og tydeligste stiltrekkene hos Debussy, må stykkene karakteriseres som «debussistiske».

Musikalsk eklektisisme – Strykekvartetten opus 6 og fiolinsonaten opus 8

I de følgende verken frem til den andre fiolinsonaten, opus 8 fra 1914 til 1915 setter Hurum klassisk-romantiske stilelementer side om side med impresjonistiske. Strykekvartetten, opus 6 fra 1912 er lett-tilgjengelig og musikantisk med tydelige og kontrastrike temaer der siste sats er en sonate-rondo rik på forskjeller og motsetninger hva gjelder tematikk og musikalsk uttrykk samtidig som satsen har tydelige innslag av folkemusikalske elementer samt en rekke impresjonistiske innslag.

Til forskjell fra d-moll-sonaten, opus 2, med tre satser, har sonaten i a-moll, opus 8, fire satser. I et overordnet perspektiv sammenlignet med d-moll-fiolinsonaten og strykekvartetten blir a-moll sonaten både en oppsummering og en programerklæring over allerede komponerte og kommende verker. I a-moll-sonaten finner man klassisk-romantiske stiltrekk i tillegg til modale og impresjonistiske trekk. Nytt er at det i A-delen i andre sats av a-moll-sonaten kan spores en eim av eksotiske klangvalører.

Eksotisk suite,opus 9

Selv om opus 9 ikke representerer et like sterkt stilistisk skille som det opus 4 representerer, så markerer opus 9 en kraftig utvikling sammenlignet med tidligere verker. Opus 9 har klart tatt inntrykk av Debussys interesse for andre musikk-kulturer enn de europeiske.

Romansene

Med opus 11 til 14 finner man de aller fleste av Hurums romanser. Stilistisk viser de i hovedsak klassisk-romantiske og impresjonistiske stiltrekk i tillegg til noen romanser som mot slutten av perioden viser ekspresjonistiske uttrykk. Romansene veksler mellom strofisk, variert stofisk og gjenkomponert form.

Mot det norrøne

Korverket Lilja

Med korverket Lilja– komponert i 1917 til 1918 – finner man en stilistisk endring mot en norrøn impresjonistisk stil. Modellen for verket er russisk kirkesang noe Hurum opplevde under studiene i St. Petersburg i 1916 og 1917. Lilja er et modalt-arkaiserende verk der den klassisk-romantisk harmonikken er sterkt redusert og erstattet med modale arkaiserende og impresjonistiske elementer. At Hurum fikk motbør av kritikerne der Lilja ble fremført, er naturlig. Et slikt verk er ikke tidligere komponert i Norge. Russisk kirkesang var ganske enkelt ikke kjent i Norge på denne tiden og Lilja fremstår derfor som et meget fremmedartet stykke musikk.

Eventyrland, opus 16

Med opus 16 blir avvikene fra den funksjonelle harmonikken ennå tydeligere enn før. De program-musikalske titlene samt illustrasjonen på tittelbladet på opus 16 gir viktig informasjon om verket. Rent umiddelbart kan det være lett å assosiere tittelen Eventyrland med noe eksotisk – à la Shangri-La – noe ikke-norsk eller ikke-nordisk. Men man kan oppleve stykket annerledes også: ser man på tittelbladet viser det en del av en granskog og sammen med titlene ledes man av tittelbladet mot noe nasjonalt norsk eller norrønt: «De tre Trold», «Tusselag» og «Nordlysdøttrene». Med nummer 1, 2, 4 og 6 i opus 16 har Hurum skapt fire genuine impresjonistiske klaver-stykker til forskjell fra de debussystiske klaverstykkene i opus 4 og opus 5 nummer 1. Stykke nummer 3, «De tre Trold», må oppfattes som ekspresjonistisk, mens det musikalske innhold i nummer 5, «Tusselag», er en blanding av impresjonisme og ekspresjonisme med innslag av noe norrønt.

Gotiske billeder. Poemer for piano opus 17

Mens opus 16 er et verk først og fremst preget av stemninger vekket av harmonikk og klangfarger viser opus 17 en tendens til en større grad av konkretisering sett i lys av titlene – med tittelen «Mysterium» (nummer 6) som det eneste unntaket. Med dette verket fortsetter Hurums interesse for det norrøne, i dette tilfellet spesielt for gotikken.

Norrøn Suite opus 18

Suiten består av sju mindre klaverstykker bygget over «Kjersti og Bergjekongen». Teksten er en folkevise fra Telemark og Hurum søker seg enda tydligere mot den norske folkemusikken. Samtidig viser en del av harmonikken at han også har vært innom impresjonismen.

Bendik og Aarolilja. Symfonisk digtning for orkester opus 20 — Om Hurums sonatersatsform.

Bendik og Aaroliljamå oppfattes som et verk i sonatesatsform, men den tysk-romantiske utviklingsestetikken er et fenomen Hurum har søkt å unngå i dette verket. Rett nok anvender han sonatesatsformen i opus 20, men han ga sonatesatsformen et noe endret innhold – først og fremst når det gjelder det tematiske og gjennomføringsmessige. På disse punktene søkte han seg mot Debussy. Mens tematikken i den klassiske sonatesatsformen først og fremst stiller «ombygde» og ofte svært endrede temaer i kontrast til hverandre, vil man i Bendik og Aarolilja finne et assosiert tematisk slektskap mellom temaene uten at tematikken blir gjenstand for det vanlige tematisk-motiviske gjennomføringsarbeidet som vi vanligvis kjenner det.

Symfoni i d-moll (uten opusnr.)

  • 1. sats: «De store skoge» –moderato espressivo
  • 2. sats: «Vinternatt på vidden» –Andante
  • 3. sats: «Vikingeskibet» –Allegro risoluto

Hurums tredje periode kan karakteriseres som en periode der det utenommusikalske kom til å oppta ham mer enn tidligere, nemlig middelalderens norske mytologi, det «norrøne». I tillegg ble han opptatt av Norge – nasjonen og landet Norge – på en kraftfullere måte enn tidligere. Hurum har fortalt om sin symfoni i et intervju i Aftenposten 7. november: her er det de norske østlandsskoger, fjellvidden og vikingeskibet som interesserer ham. Han anvender et tematisk motiv fra Edvard Griegs «Fjellslått», opus 19 nummer 1 som et hovedmotiv i symfoniens siste sats, en hyldest til Edvard Grieg.

Biografi

Utdannelse og den klassisk-romantiske begynnelse – 1902 til 1910

Hurum studerte harmonilære og komposisjon med Iver Holter (1850–1941) og klaver med Martin Knutzen (1863–1909) fra 1902 til 1905. Fra 1905 til 1910 studerte han ved «Königliche Hochschule für Musik» i Berlin der han ble opptatt i komponistklassen under Max Bruch. Hovedlærer i komposisjon var professor Robert Kahn (1865–1951), mens han hadde portugiseren José Vianna da Motta (1868–1948) i klaver. I 1908 giftet han seg med Elisabeth Leslie Wight fra Honolulu, Hawaii.

1911 – Et år i Paris

I Paris i 1911 møtte Hurum Claude Debussys musikk og impresjonismen for første gang hvilket førte til en revolusjon i Hurums musikalske sinn. Hans Impressions, opus 4 og Vandliljen, opus 5 nummer 1 er de første klaverstykker i norsk musikk påvirket av Debussy og impresjonismen.

Årene 1912 til 1915, de eklektiske årene

Hurum ble boende i Berlin frem til 1915 og verkene fra disse årene må karakteriseres som stilistisk musikalsk eklektisisme. Årene 1916 til 1917 oppholdt han seg i St. Petersburg som student i instrumentasjon hos Maximilian Steinberg, og i løpet av 1917 og 1918 fulgte de aller fleste av Hurums romanser. I St. Petersburg ble han opptatt av den russiske kirkesangen. Resultatet ble mannskorverket Lilja. Teksten er skrevet av Fr. Paasche og er et gammeltkatolsk dikt. Med dette verket dreier Hurum stilistisk mot norrøn impresjonisme.

1919 til 1924 – norrøn impresjonisme

Frem mot 1924 fortsetter Hurum den norrøn-impresjonistiske linjen fra Lilja med verk som Eventyrland, Gotiske Billeder og Norrøn Suite henholdsvis opus 16, 17 og 18 i tillegg til orkesterverket Bendik og Aarolilja, opus 20.

1924 til 1927 – dirigent for Honolulu Symphony Orchestra

Et besøk i Honolulu, Hawaii, i 1925 som var planlagt å vare ett års tid, ble til over tre år. Kort tid etter ankomsten ble Hurum bedt om å dirigere det lille orkestret i Honolulu og etter kort tid var orkestret øket til over 70 medlemmer med full symfonisk besetning. Hurum dirigerte samtlige syv konserter sesongen 1924–1925 og historisk regnes denne sesongen for den egentlige grunnleggelsen av Honolulu Symphony Orchestra.

Tilbake til Norge i 1928 ble symfonien i d-moll uroppført den 27. september 1928. I 1929 forlot Hurum Norge for ikke senere å vende tilbake til hjemlandet og reiste først til Berlin og deretter til Paris i 1931. I Paris forlot han musikken til fordel for kunstmaling. Han begynte studier med André Lhote (1885–1962), men overgikk senere til orientalsk kunstmaling med den japanske kunstneren Hiraku Harada.

Internering i forbindelse med Pearl Harbor-slaget

I forbindelse med det japansake angrepet på Pearl Harbor 7. desember 1941 ble Alf Hurum internert sammen med cirka 110.000 japanere og amerikanske borgere med japansk bakgrunn i tillegg til en del europeiske borgere. Hurum ble løslatt 28. desember 1943. President Ronald Reagan undertegnet i 1988 en lov der den amerikanske staten offisielt ba om unnskyldning for alle de internerte. Loven understreker at statens handlinger i 1941 var grunnlagt på rasefordommer, krigshysteri og mislykket politisk lederskap.

Oversikt over Alf Hurums musikalske verk (i og med at ikke alle verkene har opusnummer, angis komposisjonene i tillegg til verknummer)

  • Verk 1 (uten op. nr.): Tre (syv) sanger
  • Verk 2 (Op. 1): Tre klaverstykker
  • Verk 3 (uten op. nr.): Roccoco. To klaverstykker
  • Verk 4 (uten op. nr.): Tre klaverstykker
  • Verk 5 (uten op. nr.): Impromptu
  • Verk 6 (uten op. nr.): Tre stykker for fiolin og klaver
  • Verk 7 (Op. 2): Sonate für Pianoforte und violine
  • Verk 8 (Op. 3): For Piano
  • Verk 9 (Op. 4): Impressions. Pour le Piano
  • Verk 10 (Op. 5): Akvareller for piano
  • Verk 11 (Op. 6): Streichquartet
  • Verk 12 (Op. 7): Fantasie – for piano
  • Verk 13 (Op. 8): Sonate für violine und pianoforte
  • Verk 14 (Op. 9): Eksotisk suite
  • Verk 15 (Op. 10): Pasteller for piano
  • Verk 16 (Op. 11): Sange – (S/Kl)
  • Verk 17 (Op. 12): Sange – (S/Kl)
  • Verk 18 (Op. 13): Sange – (S/Kl)
  • Verk 19 (Op. 14): Sange – (S/Kl)
  • Verk 20 (Uten op.nr.): To sanger
  • Verk 21 (Op. 15): Lilja– Solo, mannskor og orgel
  • Verk 22 (Op. 16): Eventyrland
  • Verk 23 (Op. 17): Gotiske billeder. Poemer for piano
  • Verk 24 (Op. 18): Norrøn suite – klaver
  • Verk 25 (Op. 19): Sange – (S/Kl)
  • Verk 26 (Op. 20): Bendik og Aarolilja. Symfonisk digtning for orkester
  • Verk 27 (Uten op.nr.): Sang for Kristiania – Mannskor
  • Verk 28 (Uten op.nr.): Sange med orkester
  • Verk 29 (Uten op.nr.): Symfoni i d-moll – orkester
  • Verk 30 (Op. 21): Seks sanger for mannskor
  • Verk 31 (Op. 23 (23)): Motette – blandet kor og orgel
  • Verk 32 (Uten op.nr.): Hymne – blandet kor og orgel
  • Verk 33 (Uten op.nr.): To klaverstykker
  • Verk 34 (Uten op.nr.): Jesus dør og jorden ryster – trestemt blandet kor
  • Verk 35 (Uten op.nr.): To sanger

Kunstmaleren Alf Hurum

Estetikk

Som kunstmaler berømmes Alf Hurum. Arthur Wakefield Slaten, kulturmedarbeideren i The Honolulu Star-Bulletin,har blant annet skrevet følgende om Hurum: «Som en kosmopolitt og verdensborger berømt i Norge som en fremragende komponist skaper Hurum i ren og skjær glede. Han kombinerer nordisk atmosfære med orientalsk kunst på en måte som griper øyets farge og harmoni og blir en utfordring til ren intellektuell edruelighet. Det han skaper er ikke bare kunst av malakitt og sølvstøv, det er et rent glitrende stykke kunstarbeid.» En kunstnerkollega av Slaten, kunstnerinnen Madge Tennant, har karakterisert Hurums maleri slik: «Bildene viser Hurums geniale evne til å kombinere orientens teknikk med et Hawaiisk motiv – en mester i utforming av bilder og samtidig fantasirik kolorist.» Hurum stilte ut ikke mindre enn 25 utstillinger.

Om Hurums maleriteknikk

Arthur Wakefield Slaten har beskrevet Hurums maleriteknikk slik: teknikken Hurum anvender er hentet fra Japan; i Kina er metoden mer en 1500 år gammel. Han anvender ren silke, ekstremt tynn og meget sterk, men uten den ofte litt plagsomme glansen ren silke kan ha. Han lager selv fargene sine av mineraler og edelmetaller og organiske farge-emner. Hele prosessen er anstrengende og krever minutiøs nøyaktighet. Silken blir spent over en ramme. Rammen gis en hinne av spesiallaget lim – også laget av kunstneren selv. I en morter knuses edelmetallene til det absolutt fineste støv. Silken er strammet som et trommeskinn og glatt som glass. Fargene, blandet med lim, legges på med ekstrem forsiktighet, om igjen og om igjen. Fra det øyeblikk fargene legges på silken og trenger igjennom og omslutter fibrene, kommer de til å festne på silken for all framtid.

Alf Hurums tilgjengelige tegninger og malerier inneholder daterte og udaterte tegninger og malerier samt reproduksjoner; i tillegg kjenner man titler på 18 bilder som ikke er tilgjengelige – totalt tilsammen 84 bilder. Det er grunn til å anta at Hurum produserte flere enn de 84 bildene som man kjenner til. Den største samlingen av Hurums bilder finnes i Honolulu Academy of Arts, og omfatter 48 bilder. Samlingen ble gitt som gave til galleriet fra Leslie W. Hurum i 1975. I tillegg finnes 16 bilder i Hurums barndomshjem i Josefinegate 15 i Oslo, samt noen få bilder i Bishop Museum i Honolulu i tillegg til noen få i privat eie både i Norge og USA.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg