Krigssituasjonen i 1990-årene og NATO-bombingen i 1999 bidro til å svekke landets økonomi. Fra 2000 ble det i Serbia gjennomført et omfattende markedsreformprogram.

De senere årene har det vært høy økonomisk vekst i Serbia (2008). Regjeringen har ført en stram finanspolitikk som har bidratt til å stabilisere økonomien. Vellykkede bankreformer er også gjennomført. Privatiseringsprosessen har kommet langt og investeringene fra utlandet øker. Serbia står allikevel overfor betydelige økonomiske utfordringer: Høy arbeidsløshet, mangel på kompetanse, teknologisk etterslep i industrien, ineffektive bedrifter og manglende investeringer.

Skillet mellom by og land er stort. Det er de sør- og sørøstlige deler av Serbia som har høyest fattigdom, mens Vojvodina i nord og Beograd har færrest fattige.

Jordbruk og skogbruk bidrar med 12,3 % av BNP (2008), industri og bergverk med 24,2 % og tjenesteytende næringer 63,5 %. Sysselsettingen i Serbia, er fordelt med 30 % på jord- og skogbruk, 46 % på industri og bergverk og 24 % på tjenesteytende næringer. Serbia sliter med en høy arbeidsledighet.

Serbia har en lang vekstsesong og omkring halvparten av det totale landarealet er dyrket mark eller beitemark. De viktigste vekstene er mais, hvete, sukkerbeter og poteter. Dyrking av frukt (plommer, druer) og grønnsaker er også viktig. Det er betydelig husdyrhold, særlig av sau og storfe. Størstedelen av landets kornproduksjon foregår i Vojvodina.

Serbia har rike mineralske ressurser, og gruvesektoren ble mindre rammet enn andre sektorer av krigshandlingene. De viktigste mineralene som blir utvunnet er kull (hovedsakelig brunkull), kobbermalm og bauxitt, mens det er mindre forekomster av jernmalm, råolje, sink og petroleum.

Industrisektoren sysselsetter ca. 45 % av landets arbeidsstokk, og bidrar med nær halvparten av landets totale inntekter (2008). Områdene rundt Beograd har hovedtyngden av industrien. Jern- og stålindustri, maskinindustri, cellulose og gummiindustri, elektroteknisk og kjemisk industri er de viktigste sektorene.

I perioden 1992–1995 vedtok FNs sikkerhetsråd omfattende økonomiske sanksjoner mot daværende Jugoslavia. I denne perioden var så godt som all utenrikshandel stanset, og dette fikk alvorlige følger for Serbias økonomi. Etter at sanksjonene ble opphevet har Tyskland, Russland, Italia og Bosnia-Hercegovina vært landets viktigste handelspartnere.

Vei- og jernbanenettet er relativt godt utbygd. I 2006 var det totale veinettet ca. 40 000 km. Biltettheten er forholdsvis etter europeisk standard. Det totale jernbanenettet er ca. 4000 km. Under NATOs bombing ble mange av broene over Donau ødelagte, og rammet bl.a. forbindelsen mellom Beograd og Novi Sad. Flere av broene ble imidlertid raskt gjenåpnet. Viktigst av de indre vannveier er Donau med elvehavnene i Beograd og Novi Sad. Det er internasjonale lufthavner ved Beograd og Podgorica.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.