Økonomi og næringsliv i Serbia

Serbias økonomi preges fremdeles av krigssituasjonen i 1990-årene og NATO-bombingen i 1999, som bidro til å svekke landets økonomi. Fra 2000 ble det i Serbia gjennomført et omfattende markedsreformprogram. Regjeringen har ført en stram finanspolitikk som har bidratt til å stabilisere økonomien. Vellykkede bankreformer er også gjennomført. Privatiseringsprosessen har kommet langt og investeringene fra utlandet øker. Serbia står likevel overfor betydelige økonomiske utfordringer: Høy arbeidsløshet, mangel på kompetanse, teknologisk etterslep i industrien, ineffektive bedrifter og manglende investeringer.

Brutto nasjonalprodukt (BNP) økte med 1,9 prosent i 2017, mot 2,8 prosent i 2016. BNP per capita utgjorde USD 15 100 i 2017 mot 14 700 i 2016.

I gjennomsnitt lever 8,9 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensen. Skillet mellom by og land er stort. Det er de sør- og sørøstlige deler av Serbia som har høyest fattigdom, mens Vojvodina i nord og Beograd har færrest fattige.

Jordbruk

19,4 prosent av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i jordbruket, som står for 9,8 prosent av landets BNP (2017).

Serbia har en lang vekstsesong og omkring halvparten av det totale landarealet er dyrket mark eller beitemark. De viktigste vekstene er mais, hvete, sukkerbeter og poteter. Dyrking av frukt (plommer, druer) og grønnsaker er også viktig. Det er betydelig husdyrhold, særlig av sau og storfe. Størstedelen av landets kornproduksjon foregår i Vojvodina.

Energi og bergverk

Serbia har rike mineralske ressurser, og gruvesektoren ble mindre rammet enn andre sektorer av krigshandlingene. De viktigste mineralene som blir utvunnet er kull (hovedsakelig brunkull), kobbermalm og bauxitt, mens det er mindre forekomster av jernmalm, råolje, sink og petroleum.

Industri

41,1 prosent av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i industrisektoren, som bidrar med 24,5 prosent av landets BNP (2017).

Områdene rundt Beograd har hovedtyngden av industrien. Jern- og stålindustri, maskinindustri, cellulose og gummiindustri, elektroteknisk og kjemisk industri er de viktigste sektorene.

Samferdsel

Under NATOs bombing i 1999 ble mange av broene over Donau ødelagte, og rammet blant annet forbindelsen mellom Beograd og Novi Sad. Flere av broene ble imidlertid raskt gjenåpnet.

I Serbia er det 22 240 km veier. 28 000 km av veiene har fast dekke. Av disse er 741 km motorveier. Jernbanenettet er på 3 809 km. De indre vannveiene utgjør 589 km (2015). Viktigst av vannveiene er Donau med elvehavnene i Beograd og Novi Sad. Det er internasjonale flyplasser ved Beograd, Kraljevo, Niš, Vršac og Užice.

Utenrikshandel

I perioden 1992–1995 vedtok FNs sikkerhetsråd omfattende økonomiske sanksjoner mot daværende Jugoslavia. I denne perioden var så godt som all utenrikshandel stanset, og dette fikk alvorlige følger for Serbias økonomi. Etter at sanksjonene ble opphevet har utenrikshandelen økt gradvis.

Serbias eksport utgjorde i 2017 USD 15,92 milliarder, mens importen beløp seg til USD 20,44 milliarder. Landet hadde med dette et underskudd i handelsbalansen med utlandet på USD 4,52 milliarder.

Eksport

De fem viktigste eksportmarkedene (2017) er:

Viktige eksportvarer er biler, jern og stål, klær, hvete, frukt og grønnsaker, metaller, elektriske produkter, våpen og ammunisjon.

Import

De fem viktigste markedene for Serbias import (2017) er:

  • Tyskland (12,7 prosent)
  • Italia (10,0 prosent)
  • Kina (8,2, prosent)
  • Russland (7,3, prosent)
  • Ungarn (4,9 prosent)

Viktige importvarer er maskiner og transportutstyr, brensel, kjemikalier, råstoffer og matvarer.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg