I perioden fra 2009 til 2019 økte Serbias bruttonasjonalprodukt (BNP) med 14,06 prosent. Av de tidligere jugoslaviske republikkene har Slovenia, Kroatia og Montenegro både høyere BNP per innbygger og en høyere bruttonasjonalinntekt (BNI) per innbygger.
Økonomi og næringsliv i Serbia
Historisk bakgrunn
Krigssituasjonen i 1990-årene og NATO-bombingen i 1999 bidro til å svekke landets økonomi. Fra 2000 ble det i Serbia gjennomført et omfattende markedsreformprogram. Regjeringen har ført en stram finanspolitikk som har bidratt til å stabilisere økonomien. Vellykkede bankreformer er også gjennomført. Privatiseringsprosessen har kommet langt, og investeringene fra utlandet øker. Serbia står likevel overfor betydelige økonomiske utfordringer: Høy arbeidsløshet, mangel på kompetanse, teknologisk etterslep i industrien, ineffektive bedrifter og manglende investeringer.
Jordbruk
19,4 prosent av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i jordbruket, som står for 9,8 prosent av landets BNP (2017).
Serbia har en lang vekstsesong, og omkring halvparten av det totale landarealet er dyrket mark eller beitemark. De viktigste vekstene er mais, hvete, sukkerbeter og poteter. Dyrking av frukt (plommer, druer) og grønnsaker er også viktig. Det er betydelig husdyrhold, særlig av sau og storfe. Størstedelen av landets kornproduksjon foregår i Vojvodina.
Energi og bergverk
Energi
Bortsett fra vannkraft har Serbia få innenlandske energiressurser, og landet er derfor avhengig av å importere store mengder kull og petroleumsprodukter. I 2019 var forbruket av primærenergi 640 petajoule (PJ), som per innbygger utgjorde 92 gigajoule (GJ). Etter 2004 har det samlede energiforbruket hatt en svakt fallende tendens. Nesten 90 prosent av energiforbruket er basert på fossile energikilder, der kull dominerer med en prosentandel på rundt 50.
I 2020 var produksjonen av elektrisk energi 38 terawattimer (TWh), hvorav fornybare energikilder, i hovedsak vannkraft, bidro med 11 TWh. Av fossile energikilder er kull den viktigste og står for rundt 70 prosent av kraftproduksjonen. Forbruket av elektrisk energi har økt med i gjennomsnitt 1 prosent per år siden 2000. Per innbygger var elektrisitetsforbruket 4 800 kWh i 2020.
Industri
41,1 prosent av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i industrisektoren, som bidrar med 24,5 prosent av landets BNP (2017).
Områdene rundt Beograd har hovedtyngden av industrien. Jern- og stålindustri, maskinindustri, cellulose og gummiindustri, elektroteknisk og kjemisk industri er de viktigste sektorene.
Samferdsel
Under NATOs bombing i 1999 ble mange av broene over Donau ødelagte, noe som blant annet rammet forbindelsen mellom Beograd og Novi Sad. Flere av broene ble imidlertid raskt gjenåpnet.
I Serbia er det 44 248 kilometer veier (2016). 28 000 kilometer av veiene har fast dekke. Av disse er 741 kilometer motorveier. Jernbanenettet er på 3 809 kilometer. De indre vannveiene utgjør 589 kilometer (2015). Viktigst av vannveiene er Donau med elvehavnene i Beograd og Novi Sad. Det er internasjonale flyplasser ved Beograd, Kraljevo, Niš, Vršac og Užice.
Utenrikshandel
I perioden 1992–1995 vedtok FNs sikkerhetsråd omfattende økonomiske sanksjoner mot det daværende Jugoslavia. I denne perioden var så godt som all utenrikshandel stanset, og dette fikk alvorlige følger for Serbias økonomi. Etter at sanksjonene ble opphevet, har utenrikshandelen økt gradvis.
Serbias eksport utgjorde 25,42 milliarder amerikanske dollar i 2020, mens importen beløp seg til 30,15 milliarder amerikanske dollar. Landet hadde med dette et underskudd i handelsbalansen med utlandet på 4,73 milliarder amerikanske dollar.
Eksport
De fem viktigste eksportmarkedene (2020) er:
- Tyskland (tolv prosent)
- Italia (ti prosent)
- Bosnia-Hercegovina (sju prosent)
- Romania (seks prosent)
- Russland (fem prosent)
Viktige eksportvarer er biler, jern og stål, klær, hvete, frukt og grønnsaker, metaller, elektriske produkter, våpen og ammunisjon.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.