Serbias befolkning – Store norske leksikon

Folketallet i Serbia er 6 974 289 (2021). I 2021 ble folketallet redusert med 0,45 prosent. Fødsels- og dødsratene per 1000 innbyggere er på henholdsvis 8,74 og 13,49, mens fødselsraten per kvinne var på 1,47 barn. Forventet levealder ved fødsel er 79,64 år for kvinner og 73,67 år for menn (2021).

Serbias største folkegrupper er serbere (85,1 prosent), ungarere (2,8 prosent), ruthenere (2,2 prosent), kroater (1,6 prosent), vlaker (1,2 prosent, rom (0,4 prosent) (2011), samt en albansk minoritet i Sør-Serbia.

Kosovo-konflikten og krigene i Bosnia-Hercegovina og Kroatia forårsaket store menneskelige lidelser og ga Serbia et stort flyktningeproblem. Anslagsvis 150 000 mennesker fra Kroatia og Bosnia-Hercegovina lever som flyktninger i Serbia. I tillegg har nær 230 000, de fleste serbere og rom, flyktet fra Kosovo til andre deler av Serbia. Se for øvrig artikkelen Serbias historie.

Folketettheten er størst i slettelandet omkring Donau og Tisza. De største byene er Beograd (1,398 millioner innbyggere), Novi Sad (277 522 innbyggere), Niš (260 237 innbyggere), og Kragujevac (190 011 innbyggere). 56,7 prosent av landets befolkning bor i urbane strøk (2021).

Religion

I henhold til en undersøkelse fra 2011 er 86,5 prosent av befolkningen ortodokse, 5,3 prosent er katolikker og 4 prosent er muslimer. Andre kristne utgjør 1,2 prosent og ikke-religiøse 2,7 prosent (2011). I folketellingen fra 2011 har Serbia til sammen over 6,5 millioner kristne. Av disse er over 6 millioner ortodokse, cirka 357 000 er katolikker, cirka 71 000 er protestanter og cirka 3200 andre former for kristne.

Av andre religioner er islam den største, med cirka 223 000 tilhengere. Nesten like mange har ikke oppgitt noen religion, cirka 221 000, og nesten 100 000 er ukjent. Rundt 85 000 innbyggere er ateister og agnostikere. Det fins under 600 jøder, mens rundt 1200 oppgir «østlige religioner».

Språk

Serbisk er offisielt språk. Det tales av mer enn 90 prosent av befolkningen. Ungarsk er morsmål for 2,5 prosent, albansk for 2 prosent, armensk av 1,5 prosent og romani av 0,6 prosent. Noen promille oppgir rumensk, makedonsk, bulgarsk og gresk som morsmål (2011).

Den serbiske folketellingen fra 2011 oppgir innbyggertall ut fra morsmål slik:

serbisk 6,33 millioner
ungarsk 43 000
bosnisk 139 000
rom 101 000
slovakisk 50 000
arumensk (vlaker) 43 000
rumensk 29 000
kroatisk 19 000
bulgarsk 13 500
makedonsk 13 000
rutensk 11 500
albansk 10 000
russisk 3000
slovensk 2000
montenegrinsk 2500
uspesifisert 128 000

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Serbias geografi

Sten Lundbo

Siviløkonom, tidligere ambassadør