Serbias største folkegrupper er serbere (85,1 %), ungarere (2,8 %), ruthenere (2,2 %), kroater (1,6 %), vlaker (1,2 %), rom (0,4 %) (IPSOS 2011), samt en albansk minoritet i Sør-Serbia. 

Kosovo-konflikten og krigene i Bosnia-Hercegovina og Kroatia forårsaket store menneskelige lidelser, og gav Serbia et stort flyktningeproblem. Anslagsvis 150 000 mennesker fra Kroatia og Bosnia-Hercegovina lever som flyktninger i Serbia. I tillegg har nær 230 000, de fleste serbere og rom, flyktet fra Kosovo til andre deler av Serbia. Se for øvrig avsnittet om Historie.

Folketettheten er størst i slettelandet omkring Donau og Tisa. Største byer er Beograd (1,3 mill. innbyggere), Novi Sad (177 000 innbyggere), Niš (173 000 innbyggere), og Kragujevac (144 606 innbyggere).

For mer detaljerte demografiske data, se folketellingen fra 2011.

I henhold til en undersøkelse fra 2011 er 86,5 % av befolkningen ortodokse, 5,3 % er katolikker og 4 % er muslimer. Andre kristne utgjør 1,2 % og ikke-religiøse 2,7 % (IPSOS 2011). I folketellingen av 2011 har Serbia tilsammen over 6,5 millioner kristne. Av disse er over 6 millioner ortodokse, ca. 357.000 er katolikker, ca. 71.000 er protestanter og ca. 3200 andre former for kristne.

Av andre religioner er islam den største, med ca. 223.000 tilhengere. Nesten like mange har ikke oppgitt noen religion, ca. 221.000, og nesten 100.000 er ukjent. Rundt 85.000 innbyggere er ateister og agnostikere. Det fins under 600 jøder, mens rundt 1200 oppgir "østlige religioner" (folketellingen av 2011).   

Serbisk er offisielt språk. Det tales av mer enn 90 % av befolkningen. Ungarsk er morsmål for 2,5 %, albansk for 2 %, arumensk av 1,5 % og romani av 0,6 %. Noen promille oppgir rumensk, makedonsk, bulgarsk og gresk som morsmål (IPSOS 2011). Den serbiske folketellingen fra 2011 oppgir innbyggertall ut fra morsmål slik: serbisk ca. 6,33 millioner, ungarsk ca. 243.000, bosnisk ca. 139.000, rom ca. 101.000, slovakisk ca. 50.000, arumensk (vlaker) ca. 43.000, rumensk ca. 29.000, kroatisk ca. 19.000, bulgarsk ca. 13.500, makedonsk ca. 13.000,  rutensk ca. 11.500,   albansk ca. 10.000, russisk ca. 3000, slovensk ca. 2000 og montenegrinsk ca. 2500. 128.000 er uspesifisert.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.