kommune i Finnmark, på nordvestlige del av Varangerhalvøya. Egen kommune fra 1914 ved deling av Tana i tre kommuner. Grensen går i øst over Båtsfjordnæringen mellom Kongsfjorden og Båtsfjorden, i vest går den sør for Trollfjorden, en fem km lang arm av Tanafjorden.
Natur
Landskapet har viddekarakter med stigning fra 200–300 moh. like ved kysten i nord til over 500 moh. i sør. Høyeste fjell er Hakŋalančearru (Hanglefjellet, 619 moh.) i sør på grensen mot Tana kommune. Vidda har karrig krattvegetasjon, men nyttes som reinbeite om sommeren. Elver har skåret seg ned i vidda, størst er Trollfjordelva mot nordøst, Stordalselva med utløp ved tettstedet Berlevåg og Kongsfjordelva med utløp i Austerbotn, innerste arm av Kongsfjorden.
Berggrunnen består av lagdelt, forholdsvis flattliggende sandstein av eokambrisk alder.
Strandområdene ved Straumen og Sandfjorden er vernet som landskapsverneområder.
Bosetning
Folketallet var økende etter den annen verdenskrig til omkring 1970, men har senere vært i tilbakegang. Ca. 95 prosent av befolkningen bor i kommunesenteret Berlevåg; resten bor stort sett i en forholdsvis samlet bebyggelse i Kongsfjord.
Næringsliv
Berlevåg er et av Finnmarks viktigste fiskevær. Her ligger bl.a. flere fiskeindustrianlegg, mekaniske verksteder og slipp. Kongsfjord kraftverk (3,7 MW) i Kongsfjordselvas sideelv Buevasselva forsyner store deler av Varangerhalvøya med strøm.
Samferdsel
Rv. 890 fra Tana bru (Deanu šaldi) kommer inn i kommunen sør for Geatnjajávri. På nordsiden av vannet tar Rv. 891 av til Båtsfjord, mens Rv. 890 fortsetter nordover til kommunesenteret; herfra går vei videre til Molvik på østsiden av Tanafjorden. Berlevåg har hurtigruteanløp. Kortbaneflyplass (Berlevåg lufthavn) ca. fire km vest for tettstedet. Kjølnes fyr ligger øst for tettstedet.
Offentlige institusjoner
Berlevåg svarer til Berlevåg sogn og prestegjeld, Varanger prosti i Nord-Hålogaland bispedømme, tilhører Berlevåg og Gamvik lensmannsdistrikt i Østfinnmark politidistrikt og hører under Øst-Finnmark tingrett.
Historikk og kultur
I 1882 ble store deler av fiskeflåten ødelagt da en storstorm feide inn over Berlevåg, og det ble deretter bygd en molo ved fiskeværet. To ganger ble moloen revet ned av havet, i 1932 og 1959, og senere er det bygd moloer av støpte betongblokker (tetrapoder) som er filtret inn i hverandre. Bølgehøyder på opptil 9,80 m er registrert her.
Hele bebyggelsen i fiskeværet ble rasert av tyske tropper under tilbaketrekningen i nov. 1944, men bebyggelsen i Kongsfjord ble ikke ødelagt. Alt ble gjenreist i 1950-årene.
Havnemuseum i Berlevåg. Kommunen byr for øvrig på rike muligheter både for jakt, ferskvanns- og sjøfiske. I Kongsfjorddalen er det mange hytter, laksefiske i elven.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1988) har en deling av gull og blått ved flammesnitt. Motivet forestiller havet og bølgene mot stranden, og skal symbolisere kommunens avhengighet av havet.
Navnet Berlevåg har usikker tolkning, første ledd kan være samisk 'perle' og kan sikte til funn av perler. Navnet har også vært forklart som sammensetning med verbet berle, 'smyge varsomt'.