lysrør

Lysrør, gassutladningsrør som brukes for belysning. Lysrør produseres i størrelser opptil 80 W for alminnelig belysningsformål, levetid ca. 8000–19 000 brukstimer og lysutbytte ca. 50–100 lm/W. Rørene har et tilnærmet kontinuerlig spektrum i det synlige området med hvit eller gulhvit fargetone alt etter lysstoffets sammensetning.

For å starte utladningen i røret, må man ha en elektronstrøm som sendes ut fra en katode. I vanlige lysrør som drives med vekselstrøm og hvor strømmen går begge veier, brukes to katoder, som regel glødekatoder, som må oppvarmes før strømmen kommer i gang og lampen tenner. For denne oppvarmingen benyttes en spesiell starter, en strømkrets som er koblet parallelt til lampen. Denne trekker til å begynne med strøm gjennom katodene, men strømmen brytes automatisk etter kort tid. Derved blir hele nettspenningen liggende over røret som tenner. Dersom oppvarmingen er utilstrekkelig eller gassblandingen i røret feil, slokker det igjen med det samme, og starteren trer i funksjon på ny. Er lampen defekt, vil dette gjenta seg slik at den blir stående og blinke. Når utladningen er kommet i gang, er den indre motstanden i lampen meget liten. For å begrense strømgjennomgangen er det derfor koblet en induktiv motstand, drossel, i serie med røret.

Se også belysning.

Det forbrukes store mengder lysrør årlig i Norge. Fordi lysrørene inneholder tungmetaller regnes de som spesialavfall, og må spesialbehandles ved resirkulering. Om lag 1 mill. lysrør resirkuleres til skumglass årlig. (Tall per 2000.)

Neonrør inneholder bare neongass og ikke metalldamp. Utladningen skjer mellom kalde elektroder (kaldkatoderør) ved hjelp av høyspent vekselstrøm. Lyset fra utladningen er direkte synlig og intenst, og fargen kan varieres ved av forskjellige edelgasser. Neonrørene formes og benyttes til reklame o.l.