Edelgassforbindelser, kjemiske forbindelser der edelgassatomer er bundet til andre grunnstoffer med vanlige kjemiske bindinger.

Etter at edelgassene ble oppdaget i 1890-årene, ble det gjort mange forsøk på å fremstille forbindelser av dem. I 1896 fremstilte P. Villard klatratforbindelser med edelgasser, først et hydrat av argon, men det er ikke en edelgassforbindelse i kjemisk forstand. Se klatrater. L. Pauling forutsa (1933) at edelgassene kunne danne forbindelser, særlig med fluor og oksygen. I 1962 fremstilte N. Bartlett og D. H. Lohmann edelgassforbindelsen Xe+[PtF6] ved å reagere xenon med platinaheksafluorid, PtF6.

Senere er det blitt laget mange edelgassforbindelser. Xenon-forbindelser er de vanligste, men krypton- og radon-forbindelser er fremstilt. Det har hatt stor betydning for teoretisk og praktisk kjemi at myten om edelgassenes «edelhet» ble avlivet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.