kelvin

Kelvin, symbol K, SI-enhet for temperatur, brukes også for å uttrykke et temperaturintervall eller en temperaturdifferanse. Kelvin er en av syv grunnenheter i SI. Definisjonen av enheten ble fastsatt av CGPM i 1967 og lyder:

• En kelvin er brøkdelen 1/273,16 av den termodynamiske temperatur for vannets trippelpunkt.

Siden kelvin er en enhet for termodynamisk temperatur, blir nullpunktet på kelvinskalaen, 0 K, det absolutte nullpunkt, som i fysikken er den laveste temperaturen som er mulig. Definisjonen er valgt slik at en kelvin som mål for temperaturdifferanser blir lik en grad celsius.

          1 K =  1 ^oC          ( = ⁹/₅ ^oF = ⁹/₅ ^oR )

Temperaturer gitt i grader celsius (T_C) omregnet til kelvin (T_K) blir:

          T_K = T_C + 273,15

Tabellen nedenfor viser noen karakteristiske temperaturer der kelvinskalaen sammenlignes med andre temperaturskalaer:

	Kelvin	Celsius	Rankine
Absolutt nullpunkt	0 K	-273,15 oC	0  oR
Vannets frysepunkt	273,15 K	0 oC	491,67 oR
Vannets trippelpunkt	273,16 K	0,01 oC	491,688 oR

Enheten har navn etter William Thomson Kelvin, som innså at temperatur måtte ha en nedre grense i 1848. Tidligere ble enheten kalt grad kelvin med symbol °K. For å tydeliggjøre enhetens absolutte karakter vedtok CGPM i 1967 å sløyfe grad i navnet og forandre symbolet til K.