Kelvin, symbol K, SI-enhet for temperatur, brukes også for å uttrykke et temperaturintervall eller en temperaturdifferanse. Kelvin er en av syv grunnenheter i SI. Definisjonen av enheten ble fastsatt av CGPM i 1967 og lyder:

Siden kelvin er en enhet for termodynamisk temperatur, blir nullpunktet på kelvinskalaen, 0 K, det absolutte nullpunkt, som i fysikken er den laveste temperaturen som er mulig. Definisjonen er valgt slik at en kelvin som mål for temperaturdifferanser blir lik en grad celsius.

          1 K =  1 oC          ( = 9/5 oF = 9/5 oR )

Temperaturer gitt i grader celsius (TC) omregnet til kelvin (TK) blir:

          TK = TC + 273,15

Tabellen nedenfor viser noen karakteristiske temperaturer der kelvinskalaen sammenlignes med andre temperaturskalaer:

Kelvin Celsius Rankine
Absolutt nullpunkt 0 K -273,15 oC 0  oR
Vannets frysepunkt 273,15 K 0 oC 491,67 oR
Vannets trippelpunkt 273,16 K 0,01 oC 491,688 oR

Enheten har navn etter William Thomson Kelvin, som innså at temperatur måtte ha en nedre grense i 1848. Tidligere ble enheten kalt grad kelvin med symbol °K. For å tydeliggjøre enhetens absolutte karakter vedtok CGPM i 1967 å sløyfe grad i navnet og forandre symbolet til K.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.