Kelvin, symbol K, SI-enhet for temperatur, brukes også for å uttrykke et temperaturintervall eller en temperaturdifferanse. Kelvin er en av syv grunnenheter i SI. Definisjonen av enheten ble fastsatt av CGPM i 1967 og lyder:

Siden kelvin er en enhet for termodynamisk temperatur, blir nullpunktet på kelvinskalaen, 0 K, det absolutte nullpunkt, som i fysikken er den laveste temperaturen som er mulig. Definisjonen er valgt slik at en kelvin som mål for temperaturdifferanser blir lik en grad celsius.

          1 K =  1 oC          ( = 9/5 oF = 9/5 oR )

Temperaturer gitt i grader celsius (TC) omregnet til kelvin (TK) blir:

          TK = TC + 273,15

Tabellen nedenfor viser noen karakteristiske temperaturer der kelvinskalaen sammenlignes med andre temperaturskalaer:

Kelvin Celsius Rankine
Absolutt nullpunkt 0 K -273,15 oC 0  oR
Vannets frysepunkt 273,15 K 0 oC 491,67 oR
Vannets trippelpunkt 273,16 K 0,01 oC 491,688 oR

Enheten har navn etter William Thomson Kelvin, som innså at temperatur måtte ha en nedre grense i 1848. Tidligere ble enheten kalt grad kelvin med symbol °K. For å tydeliggjøre enhetens absolutte karakter vedtok CGPM i 1967 å sløyfe grad i navnet og forandre symbolet til K.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.