Kelvin er SI-enheten for temperatur. Kelvin brukes også for å uttrykke et temperaturintervall eller en temperaturdifferanse. Symbolet er K. Kelvin er en av de syv grunnenhetene i SI.
Definisjonen av enheten ble fastsatt av Generalkonferansen for mål og vekt, CGPM, i 1967 og lyder:
- En kelvin er brøkdelen 1/273,16 av den termodynamiske temperatur for vannets trippelpunkt.
Siden kelvin er en enhet for termodynamisk temperatur, blir nullpunktet på kelvinskalaen, 0 K, det absolutte nullpunkt, som i fysikken er den laveste temperaturen som er mulig. Definisjonen er valgt slik at en kelvin som mål for temperaturdifferanser blir lik en grad celsius.
1 K = 1 oC ( = 9/5 oF (Fahrenheit) = 9/5 oR (Rankine) )
Temperaturer gitt i grader celsius (TC) omregnet til kelvin (TK) blir:
TK = TC + 273,15
Tabellen nedenfor viser noen karakteristiske temperaturer der kelvinskalaen sammenlignes med andre temperaturskalaer:
| Kelvin | Celsius | Rankine | |
|---|---|---|---|
| Absolutt nullpunkt | 0 K | -273,15 oC | 0 oR |
| Vannets frysepunkt | 273,15 K | 0 oC | 491,67 oR |
| Vannets trippelpunkt | 273,16 K | 0,01 oC | 491,688 oR |
Enheten har navn etter William Thomson Kelvin, som i 1848 innså at temperatur måtte ha en nedre grense.
Tidligere ble enheten kalt grad kelvin med symbol °K. For å tydeliggjøre enhetens absolutte karakter, vedtok CGPM i 1967 å sløyfe «grad» i navnet og forandre symbolet til K.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.