gasshydrater

Gasshydrater er kjemiske forbindelser mellom gassmolekyler og vann. Særlig hydratene av metan, etan, propan og butan har blitt vist stor interesse fordi de er aktuelle i forbindelse med utvinningen av naturgass.

Egenskaper

I vanlig is (av rent vann, altså H2O) er krystallstrukturen regelmessig og tett. I de beslektede strukturene for gasshydrater finnes det hulrom som fylles av gassmolekyler. Forholdet mellom vann og gass ligger fra om lag 6:1 og oppover.

I motsetning til vanlig is, som smelter ved 0 °C, og ved lavere temperatur ved høyere trykk, er gasshydratene stabile over 0 °C, såfremt trykket er tilstrekkelig høyt. Denne egenskapen ved gasshydrater kan skape visse problemer i olje- og gassutvinning. Under det høye trykket som ofte opptrer der, kan isdannelse skje i borehull og rør selv ved temperaturer godt over nullpunktet.

Lagring og transport av naturgass i gasshydratform har imidlertid fordeler, blant annet sikkerhetsmessig, som gjør dette til et interessant forskningsområde innen petroleumsvirksomheten.

Mulige utfordringer

Ved boring har det blitt påvist store naturgassreserver i form av gasshydrater, for eksempel i Alaska og Sibir. De store hydratforekomstene utgjør et potensielt problem i forbindelse med global oppvarming. Hvis temperaturen stiger nok, vil store mengder hydrater kunne spaltes og frigjøre metangass som i seg selv er en kraftig drivhusgass. Det antas at mengden naturgass i gasshydratform er like stor som i ubundet form, men dette er foreløpig ikke bekreftet.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg