Xenisme er effekten av gener fra pollen på andre celler enn kimen i et frø, og ellers på andre celler i en frukt. Kunnskap om xenisme kan brukes i planteforedling for å oppnå ønskede resultater gjennom krysninger. Xenisme har blitt undersøkt hos blant annet mais, eple, daddelpalme og pitahaya. Modningstid, farge og fruktstørrelse er noen eksempler på egenskaper som kan påvirkes.

Faktaboks

Uttale
xenˈisme

Hos planter med frukt (blomsterplanter) befruktes ikke bare eggcellen, men også en eller flere andre cellekjerner (vanligvis to) som sammen med en sædkjerne fra pollenet danner et vev med opplagsnæring. Cellene i dette vevet, kalt endosperm eller frøhvite, har dermed også egenskaper fra farsplanten. I tillegg er det kjent at pollenets arvestoff også kan påvirke celler utenfor embryosekken, som kimen og endospermen ligger inne i. Slike påvirkninger på vev som pollenet ikke har befruktet kalles noen ganger metaxenisme istedenfor xenisme. For eksempel kan gener fra pollenet påvirke egenskaper hos fruktkjøttet til epler, som er dannet av blomsterbunnen, til tross for at pollenet ikke har befruktet cellene som danner dette fruktkjøttet.

Begrepets historie

Effekten av pollen på fruktens egenskaper var gjenstand for diskusjon i siste halvdel av 1800-tallet. Charles Darwin beskrev for eksempel kjente tilfeller hos erter og vindruer. Den tyske legen og botanikeren Wilhelm O. Focke lanserte xenia som et begrep for fenomenet i 1881. På denne tiden visste man ikke at pollen ikke bare befrukter eggcellen, men også er med og danner frøhvite - dette var nesten tjue år før den russiske botanikeren Sergei Navashin og den franske farmasøyten og botanikeren Léon Guignard hver for seg oppdaget dobbel befruktning hos blomsterplanter, i henholdsvis 1898 og 1899. Før den tid var påvirkning fra pollen på frøhvite et mysterium. Senere har noen tatt i bruk et nytt begrep, metaxenisme, om xenisme som virker særskilt på vev som ikke er blitt befruktet av pollen, slik som fruktvegg og frøskall.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg