dominant - genetikk

En enkel oversikt som viser forskjellene på dominante og recessive arveanlegg. Siste rad gir eksempler på egenskaper hos mennesket som viser dominant arv, det vil si at det må to genutgaver til for at egenskapen skal komme til uttrykk i et individ
Dominante og recessive arveanlegg
Lisens: CC BY NC SA 3.0

I genetikken betyr ordet dominant at noen egenskaper overskygger – dominerer over – andre egenskaper. Dette kalles dominant arv. Den egenskapen som blir overskygget kalles recessiv eller vikende og vil ikke være synlig i individet. Den dominante egenskapen skjuler den vikende.

Faktaboks

Uttale
dominˈant arv
Etymologi
av latin dominari, ‘herske’

Alle individer arver ett arveanlegg fra hver av foreldrene og i dominant arv vil egenskapen fra den ene av foreldrene overskygge det andre. Hvis man for eksempel har arvet egenskapen brune øyne fra mor og blå øyne fra far vil ens egne øynene bli brune. Brune øyne (dominant arveanlegg) dominerer over blå øyne (recessivt arveanlegg). For at recessive arveanlegg skal vises i et individ må individet ha to slike arveanlegg. Hvis man har fått arveanlegg for blå øyne fra både mor og far blir ens egne øyne blå.

Eksempler på dominant arv

Erteblomster

Hos erteblomster kan man observere mange dominante og recessive egenskaper. Det var Gregor Mendel – munken som grunnla den moderne genetikken – som observerte dette første gang. Han krysset planter som hadde grønne erter med planter som hadde gule, og fikk kun gule erter hos avkommet. Gul farge dominerte over den grønne fargen. Han krysset også høye planter med lave planter og fikk kun høye planter hos avkommet. Høy dominerte over lav.

Les mer om Mendel og hans modell for arvelære:

Bananfluer

Se artikkeltekst for detaljer.

Hos bananflue finner vi mange eksempler på dominant arv (se figur). Røde øyne dominerer over hvite øyne. Langer vinger dominerer over korte, såkalt rudimentære vinger (de ser ut som et tidlig stadie av vingene hvor veksten har stoppet opp). Noen fluer kan ha en mutasjon som gjør at vingene krøller seg opp på enden og denne genutgaven er dominant over den som gir normale vinger uten krøll.

Dominant arv og sykdom hos mennesker

Når gener ikke virker som de skal kan det oppstå sykdommer. Hos mennesket har vi mange sykdommer som skyldes genfeil. Noen av disse sykdommene arves dominant. Det betyr at man trenger kun ett arveanlegg av denne varianten for å bli syk, uansett om det andre arveanlegget man har fått er friskt. Eksempler på slike sykdommer som arves dominant er Huntingtons sykdom og Marfans syndrom.

Noen sykdomsgener er recessive, det vil si man trenger to utgaver for å få sykdommen. Eksempler på slike sykdommer er fenylketonuri (Føllings sykdom) og cystisk fibrose.

Genfeil som ligger på X-kromosomet gir oftere sykdom hos menn enn hos kvinner fordi menn kun har ett X-kromosom mens kvinner har to. Et recessivt arveanlegg som gir sykdom vil derfor ikke kunne skjules av et dominant arveanlegg hos en mann fordi Y-kromosomet ikke har dette arveanlegget. Dette kalles kjønnsbundet arv fordi arveanleggene ligger på kjønnskromosomene.

Homozygot og heterozygot

Dominante arveanlegg kommer til uttrykk som egenskap når bæreren har en enkelt dose, altså dersom genet som koder for egenskapen er til stede på det ene av kromosomene i et kromosompar. Dette kalles å være heterozygot for egenskapen.

Motstykket er recessiv arv, der arveegenskapene må være til stede på begge kromosomene i et par for at de skal synes. Dette kalles å være homozygot for egenskapen.

Ufullstendig dominans

I mange tilfeller er ingen av genene i et par dominante. Dersom en varietet av løvemunn med røde blomster krysses med en varietet med hvite blomster, får avkommet rosa blomster. Dersom disse krysses igjen blir forholdet i neste generasjons avkom 1 rød : 2 rosa : 1 hvit. Dette kalles ufullstendig dominans.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg