Tre kløfter-demningen, demning i elven Chang Jiang (Yangtzekiang), ved Sandouping i provinsen Hubei i Kina. Demningen ligger der elven renner gjennom trange fjellkløfter som kalles Qutang, Wu og Xiling, og ut mot flatlandet i det østlige Hubei og nordøstlige Hunan.

Tre kløfter-demningen er 2335 meter lang og 185 meter høy fra fot til krone. Demningen bidrar til å løfte vannspeilet med ca. 100 meter fra det magasinnivå som ble dannet ved byggingen av en demning ca. 37 km nedstrøms ved Gezhouba kraftstasjon. Oppdemmingen innebærer heving av vannstanden i elveløpet gjennom De tre kløfter og videre innover i Sichuan over en strekning på 600 km. Gjennomsnittlig bredde ved høy vannstand er ca. 1,1 km, omtrent det dobbelte av bredden ved naturlig nivå. Nedbørsfeltet er på 160 000 km². Nyttbart magasin rommer 22 150 mill. m³, som tilsvarer omtrent 5 % av gjennomsnittlig årlig avløp.

Tre kløfter-demningen er en del av verdens største vannkraftprosjekt og ble påbegynt i 1993. Sommeren 2003 ble de første tre aggregatene satt i drift i den ene enden på dammen. Kraftverket ble ferdigstilt i 2009 med 26 turbiner som til sammen har en installert effekt på 22 500 MW. Årlig produksjon er omkring 85 TWh. Til sammenligning tilsvarer dette 65 % av Norges samlede kraftproduksjon i 2012.

Chang Jiang er Kinas vannrikeste og lengste og verdens tredje lengste elv. Hensikten med å bygge demningen var å løse de meget store flomproblemene, å forbedre mulighetene for båt- og skipstrafikk i elven og å produsere elektrisk energi til et sterkt voksende energimarked.

Nivået på slettelandet nedenfor demningen ligger 5–10 m lavere enn det lokale elvenivå under flom og ca. 75 mill. mennesker som bor i dette området, er utsatt for stor flomrisiko. Det er derfor bygd hoveddiker i en lengde på mer enn 3600 km og hjelpediker i en lengde på mer enn 30 000 km. Dikene skal klare en flomvannføring på 60 000 m³/sek. På 1900-tallet har det vært to store flomkatastrofer. I 1931 druknet 145 000 og i 1935 141 000 mennesker. Demningen reduserer frekvensen av flom med vannføring større enn dikenes kapasitet fra én gang hvert 10.–20. år til ca. hvert 100. år.

Chang Jiang, som har sitt utspring ca. 5000 moh. i Tibet, har et vannkraftpotensial på nærmere 200 000 MW eller 800–1000 TWh årlig produksjonsevne, som utgjør omtrent 50 % av Kinas samlede registrerte potensial (Kinas totale elektrisitetsproduksjon var 2003 på 1907 TWh). Gjennom De tre kløfter faller elven ca. 120 m. Årlig middelvannføring er 451 000 mill. m³. De to kraftstasjonene, én på hver side i demningen, har en samlet maskinytelse på 18 200 MW og en årlig produksjon på ca. 85 TWh. (Norges totale vannkraftproduksjon er til sammenligning på ca. 138 TWh (2010)).

80 % av all innenlands elvetrafikk i Kina går på Chang Jiang. Før Tre kløfter-demningen ble bygd, var maksimal størrelse på båter 3000 tonn og den årlige trafikken utgjorde ca. 10 mill. tonn. Det er laget to slusesystemer og et heisanlegg for løfting av passasjerbåter og lektere mellom de samme nivåer som i slusene. Etter ferdigstillelsen er skipsstørrelsen økt til mer enn 50 000 tonn. Kapasiteten i båttrafikken er økt til 50 mill. tonn. Økningen av båttrafikken gjennom byggingen av demningen var viktig for utviklingen for provinsene innenfor og ble sett som et alternativ til bygging av en jernbane for å klare transportmengdene til og fra de indre deler av landet.

Oppdemmingen medfører at 23 800 ha åkermark er satt under vann og 1,1 mill. mennesker måtte flytte (enkelte kilder sier 1,3 mill.).

Historiske og kulturelle minnesmerker er gått tapt. De tre kløfter var kjent for sin enestående natur og ble ansett som ett av verdens mest storslagne og mystiske landskaper. Dyreliv og vegetasjon, så vel i elven som langs breddene, samt vannkvaliteten ble endret.

Sedimenttransporten i elven er forholdsvis stor og påvirker vannkvalitet og utnyttelse av magasinet, særlig på lang sikt. Sedimenter vil med tiden fylle opp i magasinet, men antas ikke å få alvorlige konsekvenser for trafikken i elven eller kraftproduksjonen før eventuelt etter flere tiår.

Enkelte kritikere har hevdet at vekten av vannmassene og den økende mengden sedimenter kan øke faren for jordskjelv i området. Skepsisen til prosjektet, både i Kina og i utlandet, førte til manglende støtte fra internasjonale låne- og utviklingsinstitusjoner. Total kostnad på prosjektet er anslått til ca. 80 mrd. kroner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.