Når Tomas tross alt har fått en sentral plass i folkelige forestillinger i Norge, skyldes det at hans messedag lå så nært opp til jul. Bjarkøyretten (Nidaros’ eldste bylov) slo fast at julefreden skulle lyses på tomasmessedagen og vare i tre uker. I hedensk tid var ølbrygging et viktig gjøremål før jul, og innføringen av kristendommen endret ikke på det. Gulatingsloven slo fast at ølet skulle signes julenatten «til takk fra Kristus og Sankta Maria, til godt år og fred».
En seiglivet tradisjon sa at juleølet skulle brygges på denne dagen som ble kalt Tomas brygger, Tomas fulltønne eller lignende. Christen Jensøn, som i 1646 publiserte en ordsamling fra Sunnfjord med tegninger av en primstav, markerte 21. desember med en øltønne. På noen relativt sene primstaver fra Telemark kan man se Tomas sittende på en øltønne med hatten i den ene hånden og et ølkrus i den andre.
Tomasmesse er markert på praktisk talt alle norske primstaver. De vanligste symbolene er et kors, en sol eller en halvsol. Solsymbolene har nok sammenheng med at 21. desember (eller dagen etter) er vintersolverv. Årets korteste dag ble også kalt solsnu. Noen steder het det at slik været var denne dagen, skulle det bli hele vinteren. Det var ikke bare ølbryggingen som skulle være ferdig til tomasdagen. Vedhoggeren, skomakeren og skredderen skulle også ha avsluttet sitt arbeid.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.