Tomas' vantro. Maleri av Caravaggio fra ca. 1600

Tomasmesse, 21. desember, er en katolsk høytidsdag til minne om apostelen Tomas. I tiden før reformasjonen ble også dagen feiret i den norske kirken.

En apostel måtte ha sin helligdag med arbeidsnedleggelse. Frostatingsloven slo fast at tomasmesse skulle feires som søndag med faste. Dagen ble feiret i kirken med den liturgiske festgraden duplex. Tomas har likevel ikke satt dype spor etter seg i den norske kirken. Det er heller ikke bevart mange bilder av ham fra katolsk tid i Norge.

Tomas i Bibelen

Disippelen Tomas nevnes i alle fire evangelier, men det er bare i Johannesevangeliet vi kommer ham litt inn på livet. Her har han fått tilnavnet Didymos, som er gresk for ‘tvilling’. Det har derfor blitt hevdet at han hadde en tvillingbror eller tvillingsøster.

Johannes forteller at Tomas sa seg villig til å dø for sin Mester. Da Jesus hadde sagt at han ville forlate disiplene, lurte Tomas på hvor han ville dra og hvordan disiplene skulle finne veien. Jesus svarte da: «Jeg er veien, sannheten og livet».

Tomas opererer ofte med tilnavnet 'tvileren'. Etter Jesu oppstandelse sa han til sine meddisipler at han ikke kunne tro at Jesus hadde stått opp fra de døde før han fikk se og kjenne på merkene etter naglene og lansestikket. Da Jesus så viste seg åtte dager senere, ba han Tomas se og kjenne på sårene. Tomas falt på kne og sa: «Min Herre og min Gud» og ble med det den første apostel som anerkjente Jesu guddom.

Tomas i apokryfe skrifter og legender

Statue av St. Tomas i San Giovannikirken i Roma. Han holder en vinkelhake i hånden.
Statue av St. Tomas i San Giovannikirken i Roma. Han holder en vinkelhake i hånden.

I motsetning til Bibelen har en del apokryfe skrifter og legender fyldige beretninger om Tomas. Det er bevart både Tomas-akter, en Tomas-apokalypse og et Tomas-evangelium. Det er motstridende fortellinger om hvor apostelen Tomas dro for å oppfylle misjonsbefalingen. En tradisjon vil ha det til at han misjonerte blant parterne (en iransk stamme). En annen sterk tradisjon beretter om Tomas’ forkynning blant de syriske kristne i Malabar.

Når det gjelder Tomas’ død og skjebnen til relikviene etter ham, er det også motstridende fortellinger. De kristne i Malabar hevdet at han ble gravlagt i Mylapore ved Madras. Legemet skal så ha blitt overført til Edessa i 394, men ble deretter flyttet til Chios i Egeerhavet. Her ble relikviene stjålet i 1258 og ført til Ortona i Abruzzo, hvor de nå ligger i krypten under Tomas-basilikaen.

Ifølge tradisjonen ble Tomas drept 21. desember, som også ble hans festdag i Vesten. Ved den katolske kalenderrevisjonen i 1969 ble hans minnedag flyttet til 3. juli i tråd med feiringen til de syrisk-malabariske kristne i India. Det var datoen da relikviene ble overført til Edessa i Mesopotamia.

Tomas i kunsten

Skrinet med relikviene av apostelen Tomas i basilikaen i Ortona, Italia

Tomas avbildes ofte som tvileren som må ha konkrete bevis for Kristi oppstandelse. Han kan også fremstilles som en apostel med lanse eller sverd på bakgrunn av dødsmåten. Et svært vanlig attributt er en vinkelhake. Bakgrunnen er ifølge Voragines, Den Gyldne Legende at Tomas påtok seg å bygge et tempel for en indisk konge. Da kongen kom tilbake fra en lengre reise, fant han ikke noe tempel. Tomas hadde gitt pengene til de fattige og drevet misjonsvirksomhet. Han forklarte kongen at hans tempel ville være i Himmelen.

Tomas i folketroen

St. Tomas' grav i Mylapore, India
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Når Tomas tross alt har fått en sentral plass i folkelige forestillinger i Norge, skyldes det at hans messedag lå så nært opp til jul. Bjarkøyretten (Nidaros’ eldste bylov) slo fast at julefreden skulle lyses på tomasmessedagen og vare i tre uker. I hedensk tid var ølbrygging et viktig gjøremål før jul, og innføringen av kristendommen endret ikke på det. Gulatingsloven slo fast at ølet skulle signes julenatten «til takk fra Kristus og Sankta Maria, til godt år og fred».

En seiglivet tradisjon sa at juleølet skulle brygges på denne dagen som ble kalt Tomas brygger, Tomas fulltønne eller lignende. Christen Jensøn, som i 1646 publiserte en ordsamling fra Sunnfjord med tegninger av en primstav, markerte 21. desember med en øltønne. På noen relativt sene primstaver fra Telemark kan man se Tomas sittende på en øltønne med hatten i den ene hånden og et ølkrus i den andre.

Tomasmesse er markert på praktisk talt alle norske primstaver. De vanligste symbolene er et kors, en sol eller en halvsol. Solsymbolene har nok sammenheng med at 21. desember (eller dagen etter) er vintersolverv. Årets korteste dag ble også kalt solsnu. Noen steder het det at slik været var denne dagen, skulle det bli hele vinteren. Det var ikke bare ølbryggingen som skulle være ferdig til tomasdagen. Vedhoggeren, skomakeren og skredderen skulle også ha avsluttet sitt arbeid.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Brynjulv Alver, Dag og merke. Oslo 1981,
  • Audun Dybdahl, Primstaven i lys av helgenkulten. Trondheim 2011.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg