Bjarkøyrett

Bjarkøyrett er i gammel norsk rett de bestemmelsene som gjaldt på handelsplassene (kjøpsteder, markeder og fiskevær). Bjarkøyrettens lover handelt delvis om sjø- og handelsrett, mens andre deler var av lokalt, politimessig innhold. Bjarkøyrett gjaldt bare i byer og handelsplasser. Utenfor de urbane områdene gjaldt landskapslovene.

Faktaboks

Etymologi
norrønt Bjarkeyjarréttr

Bjarkøyretten ble sannsynligvis nedtegnet allerede på 1100-tallet. Opprinnelig har den visstnok bare omfattet sjø- og handelsretten, men den ble senere utvidet ved at vesentlige deler av den øvrige retten som angikk kjøpstadsforhold ble tatt opp i Bjarkøyretten. Dette ser vi i Nidaros, der Bjarkøyretten for denne kjøpstaden i det vesentlige gjengir Frostatingsretten. Bruddstykker av Frostatingslagens Bjarkøyrett er bevart og trykt i Norges gamle love, bind 1.

Kong Magnus Lagabøte (1263-1280) lot i tilslutning til landsloven utarbeide en bylov, basert på Bjarkøyretten. Byloven ble vedtatt i Bergen i 1276. Deretter ble den, med stedlige endringer, vedtatt i landets øvrige byer. Magnus Lagabøtes bylov er trykt i Norges gamle love, bind 2.

I Sverige finnes en «Biærköæ-rætter» for Stockholm fra ca. 1300. Den danner grunnlaget for Magnus Erikssons stadslag fra 1350-årene.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

  • Bjarkøyretten for Nidaros i moderne norsk oversettelse ved Jan Ragnar Hagland og Jørn Sandnes, Samlaget 1997. Fritt tilgjengelig hos Nasjonalbiblioteket.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg