Bjarkøyrett er i gammel norsk rett de bestemmelsene som gjaldt på handelsplassene (kjøpsteder, markeder og fiskevær). Bjarkøyrettens lover handelt delvis om sjø- og handelsrett, mens andre deler var av lokalt, politimessig innhold. Bjarkøyrett gjaldt bare i byer og handelsplasser. Utenfor de urbane områdene gjaldt landskapslovene.

Bjarkøyretten ble sannsynligvis nedtegnet allerede på 1100-tallet. Opprinnelig har den visstnok bare omfattet sjø- og handelsretten, men den ble senere utvidet ved at vesentlige deler av den øvrige retten som angikk kjøpstadsforhold ble tatt opp i Bjarkøyretten. Dette ser vi i Nidaros, der Bjarkøyretten for denne kjøpstaden i det vesentlige gjengir Frostatingsretten. Bruddstykker av Frostatingslagens Bjarkøyrett er bevart og trykt i Norges gamle love, bind 1.

Kong Magnus Lagabøte (1263-1280) lot i tilslutning til landsloven utarbeide en bylov, basert på Bjarkøyretten. Byloven ble vedtatt i Bergen i 1276. Deretter ble den, med stedlige endringer, vedtatt i landets øvrige byer. Magnus Lagabøtes bylov er trykt i Norges gamle love, bind 2.

I Sverige finnes en «Biærköæ-rætter» for Stockholm fra ca. 1300. Den danner grunnlaget for Magnus Erikssons stadslag fra 1350-årene.

  • Bjarkøyretten for Nidaros i moderne norsk oversettelse ved Jan Ragnar Hagland og Jørn Sandnes, Samlaget 1997. Fritt tilgjengelig hos Nasjonalbiblioteket.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.