Gressender, omfatter flere slekter av ordenen andefugler. Tilsvarende samlegrupper er bl.a. dykkender og fiskender. Gressender er raske flygere og letter rett opp fra vannet, mens dykk- og fiskender må springe bortover vannflaten for å komme opp. De fleste gressender kan dykke, men gjør det sjelden. Søker helst maten på grunt vann hvor de står på hodet med halen over vann og napper planter, insekter og mark fra bunnen; eller på vannoverflaten. Dessuten spiser de korn, frø og bær på land. De har et bredt nebb og har en liten, smal svømmelapp på bakre tå (motsatt fisk- og dykkendene). Hos de fleste gressender har hann og hunn markert forskjellige farger. De 7 artene gressender som er funnet hekkende i Norge, alle tilhørende slekten Anas,er overveiende knyttet til ferskvann i hekketiden. De 7 artene er brunnakke, snadderand, krikkand, stokkand, stjertand, knekkand og skjeand. Mer fremmede gressandarter som er observert i Norge, er amerikablesand, gulkinnand, amerikakrikkand, rødfotand og blåvingeand. Også gravand, rustand og mandarinand regnes ofte som gressender. Flere gressender er nokså typiske trekkfugler, men enkelte overvintrer langs kysten og delvis ved elver og bekker med åpent vann. Alle våre gressender anlegger en sensommerdrakt fra ca. midten av juli til ut i august eller september (oktober). Sensommerdrakten gir hannene et utseende som mer eller mindre ligner hunnenes. Praktdrakten anlegges allerede i september–oktober. Pardannelsen foregår i løpet av høsten.

Gressender brukes også som systematisk betegnelse på stammen Anatini i andefamilien. Til Anatini regnes i alt ca. 40 arter fordelt på 2 slekter. Alle unntatt én art tilhører slekten Anas. Systematisk sett tilhører f.eks. gravand ikke samme tribus som de vanlige gressendene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.