gressender

Krikkender. Hannfugl foran, hunnfugl bak. Bilde fra Bayern, Tyskland om vinteren.
Krikkand
Av /Shutterstock.

Artikkelstart

Gressender er et vanlig navn på en gruppe av ender som omfatter flere slekter i ordenen andefugler, som sammen med tilsvarende samlegrupper som blant annet dykkender og fiskender.

Navnet brukes også i smalere forstand som systematisk betegnelse på tribuset Anatini i andefamilien. Til Anatini regnes i alt cirka 40 arter fordelt på to slekter, hvor alle unntatt én art tilhører slekten Anas.

Arter i Norge

Stokkand, hann.
Gressender, omfatter flere slekter av ordenen andefugler.
Lisens: CC BY SA 3.0

Anas strepera, snadderand. Foto fra: Randers, Danmark

Syv arter typiske gressender, som alle tilhører slekten Anas, er funnet hekkende i Norge:

Mer fremmede gressandarter som er observert i Norge, er amerikablesand, gulkinnand, amerikakrikkand, rødfotand og blåvingeand. I tillegg kommer gravand, rustand og mandarinand, som ofte regnes som gressender, selv om de ikke tilhører gruppen Anatini i streng forstand.

Kjennetegn

Gressender kjennes ved at de har et bredt nebb og en liten, smal svømmelapp på bakre tå, motsatt av fisk- og dykkendene. Hos de fleste artene har hann og hunn markert forskjellige farger.

Alle de norske gressendene anlegger en sensommerdrakt fra rundt midten av juli til ut i august eller september-oktober. Sensommerdrakten gir hannene et utseende som mer eller mindre ligner hunnenes. Den etterfølges av en praktdrakt som anlegges allerede i september–oktober.

Fuglene kjennes også ved at de er raske flygere og letter rett opp fra vannet, i motsetning til dykk- og fiskender som må springe bortover vannflaten for å komme opp.

Levevis

Gressender. Når gressendene beiter på grunna, dukker de bare hodet og forkroppen under vann. Her et stokkandpar, hunnen til høyre. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

De fleste gressender kan dykke, men gjør det sjelden. Fuglene søker helst maten på grunt vann hvor de står på hodet med halen over vann og napper planter, insekter og mark fra bunnen, eller på vannoverflaten. Dessuten spiser de korn, frø og bær på land.

Flere gressender er nokså typiske trekkfugler. Enkelte overvintrer også langs kysten og delvis ved elver og bekker med åpent vann.

Pardannelsen foregår i løpet av høsten, og de norske artene er overveiende knyttet til ferskvann i hekketiden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg