Det var ikke før på 1980-tallet at forskere begynte å fatte interesse for slangen som fenomen. Først ute var Tone Tryti, som skrev sin hovedoppgave om slang i 1982; denne ble senere omarbeidet til boka Norsk slang (1984).
I 1985 utga Halvor Eifring en bok om narkotikaslang, kalt Høy eller stein?, og fra 1990-tallet har det kommet flere studier om slang. Den første av disse var Stine Aasheims hovedoppgave Kebabnorsk fra 1995 om slangen blant ungdommer i multietniske ungdomsmiljøer i Oslo. Termen kebabnorsk ble raskt både populær og utskjelt i media så vel som i akademia, og forskere har senere lansert fagtermen multietnolektisk norsk som erstatning. Abdi Guleeds slangordbok fra 2013 fikk tittelen Den nye norsken.
På slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet ble det gjort flere studier av slang som en del av forskningsprosjektet Ungdomsspråk och språkkontakt i Norden (UNO). Forskerne i UNO-prosjektet gjennomførte blant annet en felles skriftlig slangundersøkelse blant elever i de nordiske landene, og ett av målene var å studere lånord i slangen. Det viste seg at engelske lånord utgjorde den sterkeste påvirkningen, og også at det var mange av de samme ordene som ble lånt inn i de ulike nordiske språkene, blant annet party, nerd, happy, in, cash, babe, bitch og crazy. Dette forteller noe om at påvirkningen fra angloamerikansk kultur er relativt lik i hele Norden.
Mens lånord fra engelsk utgjorde om lag 20 prosent av materialet i både dansk, svensk og norsk, utgjorde lånord fra andre fremmedspråk ikke mer enn 2–3 prosent av materialet i de ulike landene. Flere av disse var lånord fra ikke-vestlige språk, og de var mer ulike i hvert land enn de engelske lånordene. Dette kan nok forklares med at de har oppstått i multietniske miljøer der sammensetningen av innvandrergrupper er forskjellig.
På 2000-tallet er det skrevet mye om slang, og det er særlig to temaer som går igjen: Det ene er påvirkningen fra andre språk, og det andre er påvirkningen fra den teknologiske utviklingen. Når det gjelder andre språk, er det fremdeles engelsk som er hovedleverandøren av nye slangord. Noob 'nybegynner, amatør' og asap 'as soon as possible' er to eksempler på nyere engelske slangord i norsk, og denne påvirkningen bare øker i styrke. Multietnolektisk norsk får også stadig økt oppmerksomhet.
Det økte fokuset på slang knyttet til den teknologiske utviklingen skyldes først og fremst at utviklingen av sosiale medier har medført en stor økning i uformelt skriftspråk. Dette språket er blant annet preget av mange utelatelser (ellipser) og kortord. Et kjent eksempel på slang av denne typen er initialordene, som lages av første bokstav i hvert ord i et lengre uttrykk, som brb (engelsk be right back) og wtf (engelsk what the fuck). En viktig grunn til at man korter ned ordene, kan være at man sparer tastetrykk og tid, altså at man økonomiserer med språket, men det har også fått en selvstendig sosial funksjon som en identitetsmarkør.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.