Tigging betyr tradisjonelt å be om mat, penger eller annet til livsopphold eller til et godt formål.

Den tiggingen som ble ansett som straffbar ble gjennom løsgjengerloven fra 1900 kalt for betleri. Ordet stammer fra dansk lovspråk. Betleri dekker personlige henvendelser til tilfeldige personer med anmodning om almisser. I nyere språkdrakt blir betleri omtalt som alminnelig tigging.

Betleri var tidligere straffbart etter løsgjengerloven § 11. Bestemmelsen ble opphevet 1. juli 2006. Hovedbegrunnelsen for opphevelsen var at det bør brukes sosialpolitiske virkemidler, ikke strafferettslige, for å unngå at personer tigger, se Ot.prp. nr. 113 (2004–2005).

Tigging som skjer på en truende eller kvalifisert plagsom måte, er fremdeles straffbart etter generelle bestemmelser i straffeloven. Medfører tiggingen ordensforstyrrelser i beruset tilstand, kan den for eksempel rammes av straffeloven § 350.

Ved lovendring i 2006 omfatter straffeloven § 224 om menneskehandel det å utnytte eller forlede noen til tigging. Straffebudet rammer bakmenn som utnytter andre personer til tigging, herunder særlig barn. Hovedformålet med lovendringen var å bidra til en mer effektiv bekjempelse av organisert kriminalitet, som blant annet har gitt seg utslag i organisert tiggervirksomhet særlig i Oslo sentrum. Lovendringen er omtalt i Ot.prp. nr. 50 (2005–2006).

Selv om alminnelig tigging ikke lenger er straffbar, kan politiet etter politiloven § 7 annet ledd jf. første ledd nr. 1, gripe inn mot tiggere som forstyrrer den alminnelige ro og orden og pålegge dem for eksempel å flytte seg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.