Stokkmaur, og C. ligniperda, årevingearter i familien maur. Våre største maurarter. De kjennes fra skogmaur på at hodet er ensfarget svart, mens skogmaur har røde partier på hodet. Dronningen kan bli opptil 18 mm lang. C. herculeanus er vanlig over hele Norge, C. ligniperda er varmekjær og finnes kun i Sør-Norge. De bygger reir i gamle stubber og trestammer, men kan også angripe hus. Fra en dronning etablerer et nytt bol, tar det gjerne 7–10 år før samfunnet produserer nye dronninger og hanner, såkalte flygemaur. Et samfunn kan eksistere i mange år og bestå av flere delkolonier med én til fem dronninger. Koloniene utvides om våren.

Kolonier i hus, gjerne uten dronning, dannes for å oppale larvene i varme kamre i husvegger, tak og ikke minst i myk isolasjon under gulv med varmekabler. Det ytterste laget av treet rører maurene ikke, men angrepet røper seg likevel ved at de skyver fliser ut gjennom sprekkene, ved at man finner maur i huset, eller hauger med døde maur og annet reiravfall. En skrapende lyd høres når dyrene gnager. Angrep starter alltid i råteangrepet ved, men utvides senere til friske bjelker. De spiser imidlertid ikke veden, og næring hentes utendørs via underjordiske og overjordiske ganger, som ofte ender mot et tre der de klatrer opp for å melke bladlus for sukkersaft, eller for å fange andre insekter og deres larver.

For å fjerne koloniene må de først lokaliseres i huset, for eksempel ved å følge maurstier og banke i vegg eller tak og lytte etter krafsing. Kun området med maurbol skal behandles kjemisk, ikke alle vegger, gulv og tak. Ved å følge maurstier vil en også ofte kunne finne nedgangen til dronningkammeret, ofte ved foten av et tre der inngangen voktes av to kraftige arbeidere. Bruk av forgiftet åte er mulig for å bekjempe stokkmaur. En bør da sørge for å redusere tilgang på annen mat, for eksempel ved å sette klister eller kraver rundt trær der de henter mat.

God forebygging mot stokkmaur er å unngå gamle vedstabler eller plankehauger nær hus eller hytte, fjerning av råtne stubber i nærheten, samt å følge med om det er stor aktivitet av stokkmaur i nærheten, f.eks. opp og ned trestammer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.