Gallmygg, insektfamilie i ordenen tovinger. En artsrik familie av små, spinkle mygg (1–4 mm) med ett par klare vinger. Bakkroppen hos hunnen ender i en eggleggingsbrodd. Larvene er 2–5 mm lange og som regel gulhvite (arter med sterkt gule eller røde larver forekommer også), fotløse og litt flattrykte.

En del arter lever som rovdyr (bl.a. bladlusgallmygg som lever av bladlus), andre av sopphyfer, råtnende planterester o.l., men de fleste lever på eller i planter. Mange er skadedyr på jord- og hagebruksvekster. Ertegallmygg, kålgallmygg og solbærgallmygg er årsak til forkrøplet vekst, gul og rød hvetegallmygg ødelegger kjernen i kornet, mens korngallmygg fører til at stråene knekker. De viktigste artene som lever inne i plantevevet og fremkaller galledannelser, er pæregallmygg, som fører til oppsvulmede pærekart; bringebærgallmygg, som gir kuleformede galler på skuddene, og krysantemumgallmygg, som gir galler på skudd og blad. På løvtrær og nåletrær opptrer også en rekke arter på frø, blad osv.; f.eks. askegallmygg, einergallmygg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.