gallmygg

Gallmygg, insektfamilie i ordenen tovinger. En artsrik familie av små, spinkle mygg (1–4 mm) med ett par klare vinger. Bakkroppen hos hunnen ender i en eggleggingsbrodd. Larvene er 2–5 mm lange og som regel gulhvite (arter med sterkt gule eller røde larver forekommer også), fotløse og litt flattrykte.

Faktaboks

også kjent som:
Cecidomyiidae

En del arter lever som rovdyr (bl.a. bladlusgallmygg som lever av bladlus), andre av sopphyfer, råtnende planterester o.l., men de fleste lever på eller i planter. Mange er skadedyr på jord- og hagebruksvekster. Ertegallmygg, kålgallmygg og solbærgallmygg er årsak til forkrøplet vekst, gul og rød hvetegallmygg ødelegger kjernen i kornet, mens korngallmygg fører til at stråene knekker. De viktigste artene som lever inne i plantevevet og fremkaller galledannelser, er pæregallmygg, som fører til oppsvulmede pærekart; bringebærgallmygg, som gir kuleformede galler på skuddene, og krysantemumgallmygg, som gir galler på skudd og blad. På løvtrær og nåletrær opptrer også en rekke arter på frø, blad osv.; f.eks. askegallmygg, einergallmygg.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg