Blodsugere, betegnelse på dyrearter som lever av andre dyrs blod. De eneste blodsugende virveldyr er tre søramerikanske flaggermus, vampyrer (familien Desmodontidae). Den indiske praktøglen, Calotes versicolor,blir kalt blodsugeren, ikke på grunn av leveviset, men på grunn av den blodrøde farge dyret kan ha på hodet. De fleste blodsugere finnes blant insektene, bl.a. stikkmygg, knott, klegg, stikkfluer, lus, lopper, veggedyr; til og med blant sommerfugler finnes noen tropiske arter som suger blod. Også en del igler og flått (blodmidd) lever av blod.

Blodsugere har mange tilpasninger til den spesielle ernæringsmåten. Munndelene er særlig egnet til å gjennomtrenge offerets hud, hos mange fungerer det muskuløse svelget som sugepumpe. Tarmen kan ha en eller flere blindsekker til lagring av blodet. Spyttet hos mange blodsugere inneholder stoffer som hindrer at blodet størkner. De fleste blodsugere besøker offeret bare for å oppta næring, mens f.eks. lus og sauelusflue lever hele sitt liv på vertsdyret. Noen blodsugende fluelarver er reirparasitter, mens de voksne fluene ikke suger blod.

Mange blodsugere overfører farlige sykdommer, bl.a. stikkmygg: malaria, tsetsefluer: sovesyke og nagana, lus: tyfus, lopper: pest og vampyrer: rabies.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.