Gransnutebille, billeart i familien snutebiller, et av de viktigste skadeinsektene i skogen i Norge. Billen er 10–12 mm lang, svart eller svart-brun med partier av gule hår som danner mer eller mindre tydelige tverrbånd på dekkvingene. Den har en fremstående snute med knebøyde følehorn som er festet langt fremme på snuten. Larven er hvit, benløs og krumbøyd, med brun hodekapsel.

I mai og juni søker gransnutebillen til flater etter vinterens hogst, lokket av lukten fra hogstavfall og ferske stubber. Den eter av barken på småplanter og graver seg ned til røttene av stubbene og legger egg. Billene kan leve i flere år og oppholde seg på samme flaten og påføre plantene skader 2–3 år på rad.

Larvene lever under barken på røttene og lager ganger som de fyller med gnagspon. Når de er utvokst, gnager de seg inn i veden, hvor de lager et puppekammer, oftest 5–10 mm under vedoverflaten. Larveutviklingen tar forskjellig tid i de ulike landsdeler, bestemt av breddegrad og høyde over havet. Utviklingstempoet bestemmes i første rekke av temperaturen, og utviklingen går derfor fortere i stubber på en solrik snauflate enn i skyggefull skog. På lavlandet i det sørøstlige Norge og langs vestlandsfjordene er generasjonstiden 2 år. Biller av den neste generasjon kommer frem om høsten det andre året eller om våren det tredje og legger sine egg den tredje sommeren. I høyereliggende skogområder og lenger mot nord er generasjonstiden 3 år eller mer.

På begynnelsen av 1900-tallet var gransnutebillen uten betydning som skadedyr i Norge. Det er de mange stubbene på solrike snauflater som har økt artens formeringsmuligheter. Den voksne billen påfører småplantene skader gjennom sitt gnag. Ved planting på alle hogstflater hvor det tidligere vokste barskog er det nødvendig å gripe til mottiltak. Plantene må behandles med insekticider.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.