Gulfebermygg er en art av tovinger i familie stikkmygg. Gulfebermygg overfører blant annet chikungunyafeber, denguefeber og gulfeber. Den formerer seg i stillestående vann og avfall i tettbygde strøk i tropene. Gulfebermygg skiller seg fra malariamyggen blant annet ved at den særlig stikker om dagen.
Kroppen er omtrent 4 til 5 millimeter lang og vakkert tegnet i svart og hvitt med en tegning som ser ut som en lyre på bryststykkets ryggside.
Gulfebermyggen er mest aktiv i skumringen før og etter soloppgang, men den kan i motsetning til malariamygg også bite midt på dagen. Gulfebermygg trives både utendørs og innendørs. De skyr kulde, og vil ikke trenge inn i rom som er luftavkjølt. Som for alle mygg er det kun hunnene som suger blod, som de må ha for å kunne legge egg. Hannene lever av nektar i blomster.
Gulfebermyggen er en art som trives godt nær mennesker, også i store byer. Vanntønner og andre ansamlinger av vann, som vannfylte blomsterpotter, bildekk, dreneringskanaler og vanskjøttete svømmebasseng er ideelle steder der larvene kan utvikle seg.
Hunnen legger gjerne 100 til 200 egg av gangen, mengden avhenger av blodmåltidets størrelse. En hun kan produsere opp til fem kull, hvert etter et nytt blodmåltid. De voksne myggene lever gjerne to til fire uker, avhengig av miljøet.
Gulfebermygg stammer fra Vest-Afrika, men er i dag spredt over hele den tropiske og subtropiske verden. Transport av slaver i tidligere tider regnes som årsak til spredningen. Utbredelsen i nord og sør avgrenses av +10 °C-isotermen for årets kaldeste måned. I de aller varmeste områdene er gulfebermyggen aktiv hele året, men den er ellers mest vanlig om sommeren. I deler av utbredelsesområdet der det er kaldere er den aktiv bare om sommeren.
Myggen finnes ikke lenger i Europa, med unntak av på den portugisiske øya Madeira utenfor Afrika. I tidligere tider fantes den i Sør-Europa og deler av Mellom-Europa, men forsvant av ukjente årsaker. Nærmest Europa finnes den i dag nordøst for Svartehavet. I USA er den aktiv året rundt i Florida og det aller sørligste av Texas, mens den om sommeren er aktiv over deler av Sørstatene og sporadisk lenger nord.
Myggen har fått sitt navn på grunn av at den kan spre den meget farlige sykdommen gulfeber. Allerede i 1848 hevdet den amerikanske legen Josiah C. Nott at gulfeber overføres av mygg. I 1881 påpekte epidemiologen Carlos Finlay at myggen Aedes aegypti (tidligere kjent som Aedes fasciata) var overfører av gulfeber, men først rundt 1900 ble dette bevist. I tidligere tider ble myggen aktivt og med stort hell bekjempet både kjemisk og ved å fjerne gode utviklingssteder for larvene. Dette var både tids- og arbeidskrevende og ble stort sett avsluttet da man fikk en effektiv vaksine mot gulfeber.
I tillegg til gulfeber, kan denne myggen spre en rekke andre virus, som denguefeber, chikungunyafeber og zikafeber. Andre mygg i slekten Aedes, blant annet asiatisk tigermygg (Aedes albopictus) overfører også zikafeber.
Store norske leksikon
Kommentarer (2)
skrev Lauritz S. Sømme
svarte Preben S. Ottesen
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.