Margborere er en billeslekt i underfamilien barkbiller. De omfatter i Norge to viktige skadedyr på furu: liten og stor margborer.

Faktaboks

Beskrevet av
Pierre André Latreille, 1802

Liten margborer

Liten margborer, Trypodendron domesticum
/Shutterstock.
Lisens: CC BY SA 3.0

Liten margborer (latinsk navn: Tomicus minor) lever under barken på furu. Den er cirka 4 millimeter lang. Dekkvingene er rødbrune og jevnt avrundet, uten tydelige furer eller tagger. Billen overvintrer i skogbunnen og svermer i april/mai. Hunnen starter innboringen under barken. Mønsteret den lager, går på tvers av treets lengderetning og ligner vanligvis silhuetten av en måke i flukt. Billen angriper både trær som står på rot, vindfall, hugstavfall og ubarket tømmer, men ikke friske trær.

Larvene eter en tid i bastlaget, men går snart inn i det ytterste laget av yteveden (splinten). Der lever de hovedsakelig av den næringen de får gjennom hyfene fra blåvedsopper. Liten margborer har et utstrakt samarbeid med blåvedsopp. Billen tar blåvedsoppen med seg fra det treet den utvikler seg i og oppbevarer den i organismen gjennom hele vinteren. Når den legger egg, avsetter den samtidig blåvedsmitte i morgangene. Den nye billegenerasjonen forlater veden i juli–august og flyr opp i furutoppene, hvor den borer seg inn i skuddene. Liten margborer er utbredt i lavlandsskogene i Sør-Norge.

Stor margborer

Stor margborer, Tomicus piniperda
/Shutterstock.

Stor margborer (latinsk navn: Tomicus piniperda) er av de vanligste skadeinsektene i furuskog. Den er utbredt overalt i Norden hvor det finnes furuskoger. Billens boring i skuddene fører til reduksjon av trærnes barmasse og dermed produksjonstap. Billen er svart og 3–4 millimeter lang. Dekkvingene er jevnt avrundet bak og har ingen tagger. Hunnen gnager en gang under grov furubark. Den løper parallelt med vedens lengderetning og har form som en spaserstokk. Billen overvintrer i den grove barken på nedre del av stammen på større furuer. Den svermer vanligvis i april–mai. Innboringen i tømmeret finner sted straks etter svermingen, og eggleggingen starter et par dager senere.

Larveutviklingen foregår i mai–juli, og den nye generasjonen flyr så opp i toppene på furuene og huler ut margen av skuddene. På denne måten skaffer de næring til å klare overvintringen og formeringen neste vår. Samme bille kan bore i flere skudd, som da dør og faller av om høsten. I september søker billene ned til overvintringsstedet.

Lagring av ubarket tømmer i skogen, dårlig rydding på hugstfelter og avstandsregulering i vinterhalvåret er de vanligste årsakene til økning i bestanden av margborere.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

margborere
Tomicus
Tidligere vitenskapelig navn
Blastophagus Eichhoff, 1864
Artsdatabanken-ID
9270
GBIF-ID
1211157

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg