knott

Knott, insektfamilie i underordenen mygg. Ca. 1600 arter er kjent i verden, derav 51 fra Norge. De er 2–5 mm lange, mørke, fluelignende og har korte, 11-leddete følere. Hos hannene er øynene så store at de nesten er sammenvokste. Brystet er sterkt hvelvet, vingene brede.

Larvene lever normalt i rennende vann. I noen afrikanske innsjøer lever de i brenningssonen, hos enkelte arter er de festet til levende krepsdyr. Eggene avsettes i klumper nær vannkanten eller på blad nede i vannet. De ca. 10 mm lange larvene har to vifteformede fangarmer på hodet og i bakenden en sugeskive utstyrt med en krans av små kroker. Med fangarmene filtrerer de ut mikroorganismer som alger, bakterier o.a. Selv er larvene viktig føde for laksefisker. Før forpuppingen spinner larven en tøffelformet kokong med åpning fra strømretningen. Puppen har to forgrenede rørgjeller på brystet. Like før klekkingen fylles kokongen med luft, og når puppeskallet brister, stiger knotten opp til vannflaten inne i en luftblære. De finnes i alle verdensdeler, de fleste arter i den tempererte sone.

Hunnene av mange arter er pågående blodsugere. Noen er spesialister på fugl, andre på pattedyr inkludert mennesket. Hannene er pollen- og nektaretere. Hos noen arter ernærer hunnen seg som hannene, mens andre ikke tar næring til seg som voksne. Da knotten opptrer i uhyre mengder, kan de volde store lidelser for mennesker og dyr.

De fleste blodsugere tilhører slekten Simulium. Beryktet er kolumbasermyggen fra Nedre Donau, som 1923 drepte over 1600 husdyr i Romania. I Norge er tuneflue best kjent, mens gjendeflue tilhører en ikke-blodsugende slekt. Simulium-arter i Afrika og deler av Mellom- og Sør-Amerika overfører den beryktede parasittsykdommen elveblindhet.