Knott er en familie insekter i underordenen mygg. Artene er opp til en halv centimeter lange. Omtrent 1600 arter er kjent i verden, derav 51 fra Norge. Knott finnes i alle verdensdeler, men det er flest arter i den tempererte sone.
Knott er mørke og fluelignende, og mellom 2 til 5 mm lange, De har korte, 11-leddete følere. Hos hannene er øynene så store at de nesten er sammenvokste. Brystet er sterkt hvelvet, og vingene brede.
Hunnene av mange arter er pågående blodsugere. Noen er spesialister på fugler, andre på pattedyr inkludert mennesket. Hannene er pollen- og nektaretere. Hos noen arter ernærer hunnen seg slik som hannen, mens andre hunner ikke tar næring til seg som voksne.
Knotten kan volde store lidelser for mennesker og dyr, da den kan opptre i enorme mengder.
De fleste blodsugere tilhører slekten Simulium. Beryktet er kolumbasermyggen fra Nedre Donau, som 1923 drepte over 1600 husdyr i Romania. I Norge er tuneflue best kjent, mens gjendeflue tilhører en ikke-blodsugende slekt. Simulium-arter i Afrika og deler av Mellom- og Sør-Amerika overfører den beryktede parasittsykdommen elveblindhet.
Larvene lever normalt i rennende vann. I noen afrikanske innsjøer lever de i brenningssonen og hos enkelte arter er de festet til levende krepsdyr. Eggene avsettes i klumper nær vannkanten eller på blader nede i vannet. De omtrent 10 mm lange larvene har to vifteformede fangarmer på hodet og i bakenden har de en sugeskive utstyrt med en krans av små kroker. Med fangarmene filtrerer de ut mikroorganismer som blant annet alger og bakterier. Selv er larvene viktig føde for laksefisker.
Før forpuppingen spinner larven en tøffelformet kokong med åpning fra strømretningen. Puppen har to forgrenede rørgjeller på brystet. Like før klekkingen fylles kokongen med luft, og når puppeskallet brister, stiger knotten opp til vannflaten inne i en luftblære der den klekker.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.