Utslipp av metan fra avfallsdeponi 1990-2011 SSB. NLOD (Norsk lisens for offentlige data)

Å deponere avfall vil si å gi det en forsvarlig sluttbehandling. Søppelfyllinger, nå kalt deponier, var lenge den vanligste måten å kvitte seg med avfall på. Fra 1. juli 2009 ble det innført et forbud mot deponering av nedbrytbart avfall i Norge. Det betyr at alt avfall som inneholder biologisk nedbrytbart avfall for eksempel restavfall, hageavfall, papir, kartong og trevirke ikke lenger kan deponeres. Avfall som råtner i deponier stod tidligere for omtrent 2,5 prosent av norske klimagassutslipp. Utlekking av miljøgifter, luktplager, smittefare, skadedyr, forsøpling, støy og båndlegging av arealer er andre negative sider ved deponering.

Forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall er forventet å redusere klimagassutslippene fra deponier med 67 prosent innen 2040 sammenlignet med dagens utslipp av metangass. I dag utgjør utslipp fra avfallsdeponier omkring 2 prosent av de samlede norske klimagassutslippene.

Miljødirektoratet anslår at forbudet og bedret miljøstandard ved deponiene reduserer utslippene av miljøgifter og næringsstoffer fra deponier med 35–40 prosent. Dette er viktige miljøforbedringer både lokalt og nasjonalt.

Avfall med et høyt innhold av tungmetaller som ikke bør gjenvinnes av miljøårsaker, legges i deponi for farlig avfall. På den måten sikrer vi at miljøgifter blir tatt hånd om på en forsvarlig måte, og ikke gjør skade på mennesker og natur.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.