Spøkelsesfiske av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

spøkelsesfiske

Opprydding: Dykkere bruker ballonger som de fester på redskapen og blåser opp med munnstykket tilkoblet surstofftanken. Da kan redskapen sendes opp til overflaten og dykkeren kan fortsette søket på havbunnen.
/Havforskningsinstituttet.

Spøkelsesfiske er at tapte fiskeredskap (fiskegarn, teiner, ruser og lignende) ligger på havbunnen og fortsetter å fange og drepe dyr.

Det kan være flere årsaker til at fiskeren mister redskapen, slik som at den glir utfor en skrent, setter seg fast på bunnen eller blir kuttet av en båtpropell.

Beskrivelse

Spøkelsesfiske har, sammen med plastforsøpling, fått økende oppmerksomhet de seneste årene. Moderne fiskeutstyr som teiner og garn er ofte laget av plast og er mer solide enn tidligere treteiner og bomullsgarn. Når fiskeredskaper mistes av fiskeren kan redskapen bli stående og fiske i årevis. Når dyr blir fanget i redskapen vil de etter hvert dø. Døde dyr tiltrekker seg nye dyr, og slik kan et spøkelsesredskap fortsette å fiske i lang tid. I tillegg bidrar tapte fiskeredskap til plastforsøpling i havene.

Regelverk og rapportering

Enhver fisker som taper redskap er lovmessig pliktet til å sokne (søke) etter den. Yrkesfiskere skal ifølge loven melde inn tap av fiskeredskap. Dette gjelder ikke for fritidsfiskere. Men også fritidsfiskere er oppfordret til å melde inn tap. Fiskeridirektoratet har laget en app, kalt «Fritidsfiske», der redskapstap kan innrapporteres.

I 2017 ble det innført krav om bomullstråd i hummerteiner. Bomullstråden vil råtne etter en viss tid og teinene vil åpne seg og frigjøre dyrene som er fanget. I 2019 ble dette også innført i fritidsfisket etter krabbe.

Opprydding

Det har over flere år blitt gjennomført oppryddingstokt i områder der det tapes mye redskap i det kommersielle fiskeriet. I 2019 ble det gjennomført et oppryddingstokt i Barentshavet, der 8600 teiner tapt i snøkrabbefisket ble fjernet av Fiskeridirektoratet.

Siden 2015 har dykkeklubber tilsluttet Norges Dykkeforbund søkt, tatt opp tapte redskaper og rapportert funnene til Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet. Til og med 2019 hadde dykkeklubbene tatt opp 8000 redskap langs norskekysten. Rapportene fra dykkerne har vist at teiner står for en stor andel av de tapte redskapene.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg