Spøkelsesfiske er at tapte fiskeredskap (fiskegarn, teiner, ruser og lignende) ligger på havbunnen og fortsetter å fange og drepe dyr som for eksempel fisk, hummer og krabber.
Det kan være flere årsaker til at fiskeren mister redskapen, slik som at den glir utfor en skrent, setter seg fast på bunnen eller blir kuttet av en båtpropell.
Spøkelsesfiske har, sammen med plastforsøpling, fått økende oppmerksomhet de seneste årene. Moderne fiskeutstyr som teiner og garn er ofte laget av plast og er mer solide enn tidligere treteiner og bomullsgarn. Når fiskeredskaper mistes av fiskeren kan redskapen bli stående og «fiske» i årevis. Når dyr blir fanget i redskapen vil de etter hvert dø. Døde dyr tiltrekker seg nye dyr, og slik kan et spøkelsesredskap fortsette å fiske i lang tid. I tillegg bidrar tapte fiskeredskap til plastforsøpling i havene.
En studie publisert i 2021 beregnet at det er rundt 10 000 tapte fiskeredskaper i Raet nasjonalpark og at 25 prosent av disse aktivt spøkelsesfisker. Dette er første gang det er gjennomført en systematisk kartlegging av omfanget av tapte redskaper på havbunnen i Norge. Det er forventet at spøkelsesfisket har en effekt på fisk- og skalldyrbestander, men foreløpig er det lite informasjon om i hvilken grad dette påvirker bestandene. Spøkelsesfiske er også sett på som et dyreetisk problem, da dyr fanget i tapte redskaper blir skadet, sulter og dør.
Enhver fisker som taper redskap er lovmessig pliktet til å sokne (søke) etter den. Yrkesfiskere skal ifølge loven melde inn tap av fiskeredskap. Dette gjelder ikke for fritidsfiskere. Men også fritidsfiskere er oppfordret til å melde inn tap. Fiskeridirektoratet har laget en app, kalt «Fritidsfiske», der redskapstap kan innrapporteres.
I 2017 ble det innført krav om bomullstråd i hummerteiner. Bomullstråden vil råtne etter en viss tid og teinene vil åpne seg og frigjøre dyrene som er fanget. I 2019 ble dette også innført i fritidsfisket etter krabbe.
Det har over flere år blitt gjennomført oppryddingstokt i områder der det tapes mye redskap i det kommersielle fiskeriet. I 2019 ble det gjennomført et oppryddingstokt i Barentshavet, der 8600 teiner tapt i snøkrabbefisket ble fjernet av Fiskeridirektoratet.
Siden 2015 har dykkeklubber tilsluttet Norges Dykkeforbund søkt, tatt opp tapte redskaper og rapportert funnene til Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet. Til og med 2019 hadde dykkeklubbene tatt opp 8000 redskap langs norskekysten. Rapportene fra dykkerne har vist at teiner står for en stor andel av de tapte redskapene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.