Panservern. 127 mm-missilsystemet TOW. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Panservern av Forsvarets rekrutterings- og opplysnin/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Panservern, betegnelse på alle aktive og passive midler til å ødelegge eller stanse fiendens pansrede kjøretøyer. Passivt panservern kan være stridsvognhinder, stridsvogngraver og stridsvognminer. Aktivt panservern er stridsvogner og panserjagere, helikopter med raketter, panservernkanoner, panservernmissiler og napalm. Stridsvogner og panserjagere har langtrekkende presisjonsvåpen og egner seg særlig godt som panservern (skyteavstand 1000–1500 m). På rekylfrie panservernkanoner er tung lavett overflødig og våpenet lettere å transportere og bringe i stilling (skyteavstand 400–1100 m). Panservernmissiler med drivladning som brenner under flukten, kan styres mot målet med laser, elektriske impulser over radio eller gjennom tråd (rekkevidde 1500–3000 m). Nærpanservern er raketter som skytes ut fra lette rør og avfyres fra skulderen (skyteavstand ca. 100 m). Av panserverngranater brukes normalt tre hovedtyper: normal kaliber, underkalibrert og prosjektil med hulladning (med rettet sprengvirkning); se prosjektil. Til de aktive norske panservernvåpen hører stridsvogner, 66 mm panservernrakett M-72, 84 mm rekylfri kanon Carl Gustav, missilsystemene TOW og ERYX.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.