Rakettvåpen. Kinesisk tusjtegning fra omkring 1500. Fra brannpilen utviklet kineserne det langt mer effektive våpenet raketten. De tre skrifttegnene betyr ild, pil, soldat. – Illustrasjon, se også missil.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Rakettvåpen er et våpen, særlig i form av sprenglegemer, som en større eller mindre del av veien mot målet drives av raketter.

Faktaboks

Uttale
rakˈettvåpen

Historikk

Brann i Vor Frue 1807

Danmark deltok i Napoleonskrigene på Frankrikes side. Bildet viser brannen i Vor Frue Kirkes tårn under det britiske bombardementet av København natten mellom 4. og 5. september 1807. Stikk etter tegning av C. V. Eckersberg.

Av /KF-arkiv ※.

Zuni femtommers rakett og rakettbeholder LAU-10/A som kunne ta fire raketter av typen Zuni

Luftforsvarsmuseet.

De tidligste rakettvåpen ble drevet av krutt, og den første skrevne beretning gjelder «piler av flygende ild» anvendt av kineserne mot mongolske horder i 1232. Kunnskaper om våpnene spredte seg raskt vestover, og innen ti år var for eksempel kruttet kjent av araberne. Omkring 1280 beskriver araberen Hassan Al-Rammah hvordan man skal lage krutt og raketter. Omtrent 30 år tidligere hadde nyheten nådd Europa, der rakettene omtales blant annet av Roger Bacon i verket Epistola (cirka 1248) og ble kjent under den latinske betegnelse ignis volans (flygende ild). Rakettvåpen er nevnt i en krønike fra Köln fra 1258 og skal ha spilt en avgjørende rolle i slaget om øya Chiozza i 1379.

Etter at britene mot slutten av 1700-tallet var tilføyd store tap i kamper mot indiske tropper utstyrt med rakettvåpen, begynte man å eksperimentere i Europa. Særlig aktiv var den britiske oberst William Congreve, som greide å øke rekkevidden fra omkring 500 meter til omkring 1850 meter. I 1806 ble Boulogne betydelig ødelagt under et britisk rakettangrep, og året etter brukte britene omkring 25 000 artilleriraketter under angrepet på København. I 1813 utmerket det britiske «rakettkorps» seg i slaget om Leipzig. Strofen «the rocket's red glare» av Francis Scott Key i et dikt som senere skulle bli USAs nasjonalsang, henviser til angrepet på Baltimores Fort McHenry i september 1814. Den såkalte Congreve-perioden varte til omkring 1850 da vanlig artilleri etter hvert overtok, hovedsakelig fordi man kunne begynne å lage bedre kanonløp med blant annet rifler, slik at rekkevidden og ikke minst treffsikkerheten økte. På denne tiden fant engelskmannen William Hale ut at også raketter kunne stabiliseres ved å rotere dem, og den amerikanske hær tok i bruk stabiliserte raketter omkring 1861.

Anvendelsen av rakettvåpen i første verdenskrig var meget begrenset, men i mellomkrigstiden utførte amerikaneren Robert H. Goddard et banebrytende forskningsarbeid. Han utviklet blant annet væskemotoren, eller rakettmotoren, som anvender drivstoff i flytende form. Interessen for hans forskningsresultater var størst i Tyskland, og han fikk indirekte stor betydning for utviklingen av det første store ballistiske rakettvåpen (missil), V-2. Dette våpenet ble brukt mot slutten av andre verdenskrig, fra 6. sept. 1944 til 27. mars 1945. Til de mindre rakettvåpen benyttet under krigen hører den amerikanske Bazooka, det sovjetiske Stalinorgel samt de tyske Panzerfaust (Panserneve) og Panzerschreck (Panserskrekk).

Rakettvåpen ble først tatt i bruk fra fly under første verdenskrig, men i liten grad og hovedsakelig mot luftballonger og luftskip. Under andre verdenskrig økte bruken av rakettvåpen fra fly mot mål som jernbane, stridsvogner, ubåter og handelsskip. En periode under den kalde krigen var rakettvåpen også brukt av enkelte avskjæringsjagere, ment skutt ut i store salver mot formasjoner av fiendtlige bombefly eller for å detonere inne i formasjonen. Noen av disse rakettene hadde kjernefysiske stridshoder. Rakettvåpen er fremdeles brukt fra fly, men hovedsakelig raketter som avfyres i salver fra rakettbeholdere mot bakkemål. I Norge var femtommers Zuni-raketter brukt fra rakettbeholder LAU-10, som kunne ta fire raketter, på jagerflyet F-5.

Styrte rakettvåpen ble tatt i bruk under andre verdenskrig og ble i etterkrigstiden vanlig å kalle missil, mens raketter brukes om rakettvåpen uten styresystem. Rakettvåpen er fremdeles i bruk, blant annet bruker Hæren i Norge panservernrakettkasteren M72.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg