normal (målenormaler)

I metrologien (læren om måling og målenheter) er en normal eller målenormal en gjenstand, et måleinstrument eller et referansemateriale som definerer sammenhengen mellom en målenhet og en fysisk størrelse, og som kan brukes til kontroll eller kalibrering av måleredskaper.

I Norge blir de mest nøyaktige normalene for grunnleggende målstørrelser forvaltet av Justervesenet og betegnet som nasjonale normaler. Disse er igjen forankret i internasjonale normaler som også omtales som primære normaler. En primærnormal er utpekt eller anerkjent for å ha den høyeste metrologiske kvalitet og har således en definitiv rolle i definisjonen eller konkretiseringen av en målenhet. Et eksempel på en primærnormal er den internasjonale prototypen til ett kilogram som holdes av Det internasjonale byrå for mål og vekt (BIPM), og som Norge, det vil si Justervesenet, har en kopi av.

Under de nasjonale normalene finnes det et hierarki av normaler som omtales som hovednormaler og arbeidsnormaler. Måleredskaper for handel (lengdemål, hulmål, vekt med mer) kontrolleres mot arbeidsnormaler som finnes ved de lokale justerkamrene. Arbeidsnormalene er sammenlignet med hovednormaler og nasjonale normaler. For hver type måleredskap er det fastsatt toleransegrenser som ikke må overskrides.

For teknisk og vitenskapelig bruk finnes normaler til kalibrering av måleinstrumenter for alle typer måling: elektriske normalelementer og normalresistanser, normaler for frekvens- og tidsmåling, lengdenormaler (passbiter), normaltermometere, normalbarometere m.m.

For kvalitetssikrede målinger skal måleinstrumentene ha gjennomgått en sporbar kalibrering. Det betyr at det skal være en sammenhengende kjede av kalibreringer fra måleinstrumentet, via et antall normaler med stadig bedre nøyaktighet, til den nasjonale normalen. For hvert trinn i kjeden skal måleusikkerheten være kjent.