metersystemet

Kopi av den «foreløpige» meteren fra 1795, montert på en husvegg i Paris i 1796–1797.

Copy of the first metre standard
Av .
Lisens: CC BY-SA 4.0

Den norske kilogramnormalen hos Justervesenet på Kjeller har nr. 36 blant verdens eksemplarer av kilogramnormaler. Den er laget av en platina-iridium-legering og oppbevares under to glasslokk for å beskytte mot støv. Loddet har en høyde og en diameter på 39 mm.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Metersystemet, et enhetssystem som opprinnelig bygde på enhetene meter, kilogram og liter. Det utmerker seg ved gjennomført ti-deling. Større og mindre enheter har navn ved prefikser, som betegner at den etterfølgende enheten skal divideres eller multipliseres med en potens av ti.

Faktaboks

også kjent som:

metriske enheter, det metriske system

Historikk

Fra 1600-tallet drøftet man på grunn av stadig økende verdenshandel å få nye, internasjonale enheter for mål og vekt. Vitenskapsmenn fra forskjellige land tok til orde for et enhetssystem som ble definert ved naturlige størrelser som var uforanderlige og tilgjengelig over alt på jorden.

Da det ikke var mulig å oppnå internasjonal enighet om et slikt system, vedtok Det franske vitenskapsakademi i 1791 å utrede et eget system. Etter forslag fra akademiet vedtok Det franske konvent i 1793 som en provisorisk forordning å innføre en timilliondel av kvadranten av en jordmeridian som ny lengdeenhet og kalle denne enheten for mètre.

Masseenheten, som ble kalt grave, skulle være massen av 1 dm3 rent vann. Den ble i 1795 endret til gramme, lik massen av 1 cm3 vann.

Volumenheten, pinte, i 1795 endret til litre, skulle være lik 1 dm3.

Vedtak 1799

Ved det endelige vedtak om metersystemet i 1799 ble disse navnene beholdt, men definisjonen av meter ble reelt fastlagt ved en prototyp av platina, arkivmeteren. Kilogram ble fastlagt ved arkivkilogrammet, som også ble fremstilt av platina, og i realiteten ble grunnenhet for masse, selv om alle prefiksene ble knyttet til gram. Literen ble satt lik volumet av ett kg rent vann ved vannets største tetthet (4 °C).

Som prefiks for desimale deler av enhetene innførte man desi-, centi- og milli- etter de latinske ordene for 10, 100 og 1000, mens dekadiske multipla skulle ha prefiksene deka-, hekto- og kilo- etter de greske ordene for 10, 100 og 1000. Metersystemet dannet grunnlaget for CGS-systemet, som i begynnelsen av 1800-tallet ble utviklet for vitenskapelig bruk i Tyskland og Storbritannia.

Internasjonalt enhetssystem

I 1875 ble metersystemet ved Meterkonvensjonen godkjent som internasjonalt enhetssystem.

Ved lov av 22. mai 1875 ble systemet innført i Norge sammen med regler for omregning av gamle enheter til metriske. Definisjonene av enhetene er senere endret.

Metersystemet dannet grunnlaget for MKSA-systemet og for SI, som i 1960 ble godkjent av Generalkonferansen for mål og vekt (CGPM) som et koherent, praktisk enhetssystem for internasjonal bruk. SI har i dag sju grunnenheter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg