Rayleighs interferometer er et enkelt, optisk interferometer som brukes for å bestemme gassers eller væskers brytningsindeks. Prinsippet som utnyttes, er det samme som i Thomas Youngs interferensforsøk (se interferens). To parallellstrålebunter fra samme lyskilde sendes gjennom hvert sitt rør. Etter at lyset igjen er samlet ved hjelp av en linse, fanges det opp på en skjerm eller direkte på øyets netthinne, og det viser seg et interferensbilde i form av mørke og lyse striper. Fylles det ene røret med et annet stoff, blir den optiske veilengden, det vil si produktet av vei og brytningsindeks gjennom dette røret, en annen, og faseforskjellen mellom de to lysstrålene forandres. Derfor blir også det interferensbildet som dannes, et annet.
Men man kan kompensere for faseforskjellen og få det opprinnelige bildet tilbake ved å dreie på den ene av glassplatene. Med kjennskap til glassets brytningsindeks og den ekstraveien som lyset har beveget seg gjennom glass fordi platen er blitt stilt på skrå, kan man finne forandringen i den optiske veilengden som lyset har tilbakelagt, og derav forskjellen i brytningsindeks mellom stoffene i de to rørene. Med Rayleighs interferometer kan man måle forskjeller i brytningsindeks på ned til 10–8. Instrumentet brukes blant annet for å påvise meget små forurensninger i gasser og løsninger.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.