Et annet viktig fremskritt var ideen om uendelige rekker: at en størrelse eller en funksjon kan uttrykkes som en sum av uendelig mange, mindre og mindre ledd. Newtons og Leibniz' umiddelbare etterfølgere, i første rekke Leonhard Euler og Bernoulli-familien, utvidet differensial- og integralregningens metoder, og etablerte analysen (med sine underdisipliner) som et sentralt område av matematikken på en måte som fortsatt er standard, selv om andre felter senere har kommet til.
Interessen for differensialligninger hadde sitt utspring i ønsket om å kunne beskrive bevegelse og andre fysiske prosesser matematisk. Til å begynne med søkte man eksplisitte løsninger av differensialligninger, men mot slutten av 1700-tallet ble det imidlertid klart at mange viktige problemer ikke hadde eksplisitte løsninger av denne typen. Dette gav støtet til en mer kvalitativ angrepsmåte, hvor man søkte å beskrive klasser av interessante funksjoner og deres vesentlige egenskaper, knyttet til spesielle ligninger.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.