Johann Carl Friedrich Gauss

Fri. fri

Carl Friedrich Gauss, tysk matematiker, fysiker og astronom. I 1807 ble han professor og direktør for observatoriet i Göttingen. Hans arbeider omfatter de forskjelligste områder. På alle disse er han blitt grunnleggende, både gjennom en mengde nye resultater og nye metoder og ikke mindre gjennom sitt krav til fullkommen stringens og systematisk fremstilling.

Dette strenge kravet var sannsynligvis årsaken til at han ventet lenge med å offentliggjøre sine oppdagelser. Andre kom ham derfor i forkjøpet, Adrien Marie Legendre med minste kvadraters metode (se målefeil), Niel Henrik Abel og Carl Gustav Jacob Jacobi med de elliptiske funksjoner, Johann Bolyai med den ikke-evklidske geometri.

Av Gauss' arbeider kan nevnes hans første offentliggjorte arbeid (1799), hvor han blant annet anvender den nå alminnelige geometriske fremstilling av komplekse tall. Med Disquisitiones arithmeticae (1801) la han grunnen til den moderne tallteori. Han innførte blant annet begrepet kongruens for tall, og løste problemet om muligheten av sirkellinjens deling i like store deler.

I Theoria motus (1809) gav han sin berømte løsning av problemet om himmellegemenes bevegelse, foranlediget ved oppdagelsen av asteroiden Ceres (egentlig en dvergplanet) i 1801. Den ble straks etter gjenfunnet ved hjelp av Gauss' beregninger. I 1821–24 ledet han gradmålingen Altona–Göttingen og oppfant heliotropen, et signalapparat, og ble ved dette arbeidet ført inn på behandlingen av flaters krumning (1827) og teorien for konform avbildning.

Fra 1831, da Wilhelm Eduard Weber ble professor i Göttingen, begynner en fysisk periode i hans forskning. Den omfatter blant annet arbeider over geometrisk optikk, men især over jordmagnetismen. Allerede før samarbeidet med Weber var Gauss sterkt opptatt av magnetiske arbeider, delvis som følge av Christopher Hansteens virksomhet på det samme området. Gauss konstruerte blant annet nye apparater til måling av jordmagnetiske elementer og forbedret målemetodene. Sammen med Weber anla han også et magnetisk observatorium i Göttingen og 1833–34 den første elektromagnetiske telegrafledningen, mellom det fysiske institutt og det astronomiske observatorium sammesteds. Gauss og Alexander von Humboldt stiftet Den magnetiske forening og utgav sammen med Weber Resultate aus den Beobachtungen des magn. Vereins (6 bd., 1837–43), hvor blant annet finnes hans store arbeid Theorie des Erdmagnetismus, som har vært av grunnleggende betydning for all senere jordmagnetisk forskning. Sammen med Weber utformet han endelig det teoretiske grunnlag for det absolutte elektromagnetiske målesystem. Den siste avhandling som han selv offentliggjorde (1849) behandler teorien for de algebraiske ligninger. Hans samlede verker ble utgitt av Vitenskapsakademiet i Göttingen i 12 bd. (1863–1933); hans brevveksling med en rekke vitenskapsmenn er også trykt.

  • Dunnington, G. Waldo: Carl Friedrich Gauss : titan of science, 2004 (Spectrum series)
  • Hall, Tord: Carl Friedrich Gauss : a biography, 1970

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

29. desember 2011 skrev birte lykkegaard

jeg leser nå en roman som handler om Gauss og Humboldt: Oppmålingen av verden av Keppendal. gir et innblikk i tiden og de vanvittige kloke hodene....

30. desember 2011 svarte Anne Marit Godal

Takk for boktips om Gauss. Her på NRK ligg ein fin omtale av Oppmålingen av verden: http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.4742631.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.