differensialgeometri

Differensialgeometri er en del av matematikken som gjør bruk av differensial- og integralregning på geometriske problemer. I første rekke er differensialgeometrien knyttet til kurver og flater i rommet.

Faktaboks

Uttale: differensiˈalgeometrˈi

Differensialregning behandler grenseoverganger, og i differensialgeometri studerer man særlig lokale egenskaper, det vil si grenseegenskapene når man nærmer seg et gitt punkt.

For plane kurver behandles tangenter, normaler, krumning og berøring av kurver, egenskaper ved kurvesystemer med mer; i rommet studeres også spesielle kurver på flater (krumningslinjer, geodetiske kurve) og spesielle flater (linjeflater, minimalflater).

Historikk

Differensialgeometriske problemer i planet inngikk organisk i differensialregningen fra dens begynnelse. Carl Friedrich Gauss regnes som grunnleggeren av den systematiske differensialgeometrien i rommet (Disquisitiones generales circa superficies curvas, 1827). Et vesentlig bidrag til utviklingen av generell differensialgeometri gav dessuten Bernhard Riemann (Über die Hypothesen, welche der Geometrie zu Grunde liegen, 1854). Han betraktet også differensialgeometri for vilkårlige dimensjoner, noe som danner grunnlaget for Einsteins generelle relativitetsteori.

Moderne differensialgeometri undersøker ikke bare kurver og flater, men mer generelt det man kaller mangfoldigheter, noe som har brakt faget i nær kontakt med disiplinen topologi.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Differensialgeometri

Sigbjørn Hervik

Universitetet i Stavanger