Skogdød, ødeleggelse av skog, særlig barskog, som følge av miljøforstyrrelser som sur nedbør, høy konsentrasjon av tungmetaller osv.

Skader på skog er ikke noe nytt fenomen (av storm, frost, sopp, insekter m.m.), heller ikke som følge av forurensninger, f.eks. omkring smelteverk og annen forurensende industri. Det nye ved skogdøden som inntraff i 1980-årene, er at den rammer flere arter bartrær samtidig (og også enkelte løvtrær), at det totale omfanget er dramatisk og at de områdene som rammes ligger langt fra forurensningskildene. Det har vært uenighet blant forskerne om hvor stor betydning sur nedbør og annen forurensning har på skogens helsetilstand. De forurensninger som fører til forsuring av jordsmonn, har ikke påviselig ført til skader på trær. Det er likevel trolig at de økte skogskadene i Europa henger sammen med forurensningssituasjonen, selv om også klimaet spiller en rolle.

Skogdøden i Europa har vært særlig omfattende i Tyskland, Tsjekkia, Slovakia og Polen, og spesielt i nærheten av «det sorte triangel», dvs. kullindustriområdene i Tsjekkia og Tyskland. I Tsjekkia er 60 % av trærne skadet, 55 % i Polen. Dette utgjør mer enn en fordobling siden målingene startet i 1988.

I Vest-Europa er ifølge rapporter fra 1990-årene Skandinavia verst rammet, særlig Norge og Danmark. I Norge er situasjonen verst i Sørøst-Norge, der det dør tre til fire ganger så mange trær som i 1920. Et nytt fenomen som har rammet barskogen i Norge, er algevekst på nålene. Algene dekker barnålene og reduserer dermed fotosyntesen for treet. Slike skader, som også er observert i Danmark, henger direkte sammen med økte utslipp av nitrogen.

De kompliserte årsakssammenhengene til skogdød har gjort det vanskelig å peke ut bestemte forurensningskilder, stoffer eller områder som direkte ansvarlig for at trærne dør. Det har igjen ført til en viss handlingslammelse, ved siden av at ekspertene er uenige i hvilke tiltak som vil kunne redusere skadene. Svovelutslippene har gått ned i Europa som en følge av internasjonale avtaler. Dette minsker mengden av sur nedbør som påvirker skogen. Likevel mener forskerne at skadene fortsatt vil øke, bl.a. som følge av økt nedbør, økt biltrafikk og økte nitrogenutslipp.

Til sammen representerer skogdøden enorme verdier, ikke bare for skogbruket. Turistnæringen blir skadelidende, og brattlendte strøk står i fare for å bli ubeboelige om verneskogen forsvinner. Skogen er også av stor betydning for drikkevannsforsyningen, som erosjonsvern, som biotop for sjeldne dyr og planter og for lokalmiljøet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.