Dråpe, liten væskemasse som blir holdt sammen av væskens overflatehinne. Væskens overflatespenning  gjør overflaten minst mulig, og tilstrekkelig små og svevende dråper vil derfor få kuleform (som er det legeme som har størst volum for en gitt overflate).

Når en væske drypper ut av et rør, vil alle dråpene være  like store. Størrelsen er bestemt av væskens overflatespenning, som bare kan holde tyngden av en viss væskemasse i form av en liten sekk. Blir massen større, vil den hengende dråpen snevres inn øverst og slippe røret den henger i.

Vann kan danne større dråper enn noen annen væske på grunn av sin store overflatespenning. En dråpe destillert vann har en masse på ca. 0,05 g. Regndråper har i alminnelighet et tverrmål på 2–4 mm, ved styrtregn 5 mm, ved duskregn mindre. Tåke består av små vanndråper med et tverrmål på omtrent 0,01 mm. I skyer er dråpene noe større, omtrent 0,03  mm.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.