inversjon (meteorologi)

Synlig dis over Oslo sentrum ved soloppgang, 16. november 2017. På grunn av stillestående luft og inversjon, ble det da innført et midlertidig forbud mot å kjøre biler med dieselmotor som slipper ut svevestøv.
Dis over Oslo
Av /NTB.

Inversjon er innen meteorologi når temperaturen stiger med høyden. Dette er det motsatte av den normale situasjonen, for vanligvis vil temperaturen avta oppover i atmosfæren.

Faktaboks

Uttale
inversjˈon
Etymologi

av invers, som betyr omvendt

Inversjon oppstår typisk om vinteren, når bakken blir kald og kjøler ned lufta nær bakken. Fordi kaldere luft er tyngre, legger den seg i lave områder, for eksempel i daler, og det skal mye til at den skiftes ut. Dette kan bidra til at lokal luftforurensning samles opp og gir dårlig luftkvalitet.

Eksempel på inversjon

Temperaturprofil som viser hvordan temperaturen endrer seg fra tårnet på Geofysen i Bergen og opp til 1000 meters høyde, 25. januar 2021 klokken 08:15.
Nansensenteret og Geofysisk institutt.

5. januar 2002 klokka 08:00 ble det registrert –13,1 °C på Blindern i Oslo (omtrent 100 meter over havet), mens lufta ved Tryvann (omtrent 500 meter over havet) hadde en temperatur på +2,3 °C. Dette vil si en forskjell på 15,4 grader og en temperaturendring som er motsatt av det som er normalt.

Temperaturendringen behøver ikke være så voldsom, ofte er det mindre forskjeller. For eksempel ble det 25. januar 2021 klokka 08:15 registrert –3,4 °C ved Geofysisk institutt i Bergen, mens det ved 250 meters høyde ble registrert –1,6 °C. Dette var toppen på inversjonen, og deretter sank temperaturen videre oppover i atmosfæren. Ved 650 meters høyde, som tilsvarer toppen på fjellet Ulriken, var temperaturen –4,8 °C.

Årsak til inversjon

Ved temperaturinversjon er det kaldere luft nær bakken enn høyere oppe i atmosfæren.
Av /Yr.
Lisens: CC BY 2.0

Ved samme lufttrykk er kald luft tyngre enn varm luft. Hvis temperaturen i lufta nær bakken av en eller annen grunn faller, vil den kaldeste (tyngste) lufta synke ned i de laveste områdene i terrenget på grunn av tyngdekraften. På en klar vinternatt med snø på bakken vil underlaget/snøen sende langbølget stråling ut i verdensrommet. Bakken mister varme, og temperaturen i snøen faller. Lufta nær bakken avkjøles på grunn av kontakten med underlaget. Den avkjølte «tunge» lufta synker ned i de laveste områdene i terrenget; forsenkninger, daler og fjorder. I slike værsituasjoner vil vi da få en temperaturendring som er motsatt av det som er normalt; temperaturen stiger i de første par hundre meter over bakken.

Når den tunge kalde lufta har lagt seg ned i de laveste områdene i terrenget, er den vanskelig å flytte på. Kommer varmere luft strømmende inn over et område som har hatt kaldt vintervær en stund, vil høyereliggende strøk kunne merke temperaturstigningen, uten at lufta kommer seg ned til de lavereliggende områdene. Her holder det seg kaldt. Det må kraftig vind til for å blande lufta slik at varmlufta også kommer seg ned til de mest skjermede lavereliggende områdene.

Inversjon og luftforurensning

På yr.no er det varslet periodevis høy luftforurensning for Danmarksplass i Bergen, 25. januar 2021.

Yr.
Lisens: CC BY 2.0

En inversjon fører til at luften nær bakken blandes dårlig med luften over, og lokale utslipp (for eksempel fra skip i havn, trafikk på veiene, og vedfyring) kan samles opp (akkumuleres) og gi dårlig luftkvalitet. Man kan si at den varmere luften i høyden fungerer som et lokk og stenger luftforurensningen inne i et lag med kaldere luft nær bakken.

Atmosfærens normaltilstand

Vanligvis vil temperaturen avta oppover i atmosfæren. Beveger vi oss oppover, til fjells eller opp i lufta med et fly, blir det som regel kaldere jo høyere vi kommer.

Den viktigste årsaken til dette er at atmosfæren varmes opp nedenfra. Mesteparten av solstrålene (kort bølgelengde) går tvers gjennom atmosfæren uten å varme den opp nevneverdig. Til slutt treffer strålene Jordas overflate, denne tilføres varme, og temperaturen på bakken eller havoverflaten stiger. Lufta som er i kontakt med underlaget varmes opp, og konveksjon blander lufta oppover i atmosfæren. Resultatet er en likevektstilstand i atmosfærens nederste lag, troposfæren, med høyest temperatur nærmest bakken og fallende temperatur og lufttrykk oppover. Dette fører til at atmosfæren holder seg stabil, med den tyngste lufta nederst og lettere luft lenger oppe. Hadde lufttrykket vært konstant med høyden, ville temperaturen alltid ha økt med høyden og ikke avtatt.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg