Ovn, primært et lukket rom av ildfast materiale for forbrenning av ulike brennstoffer som ved, kull, olje og gass, i den hensikt å varme opp et oppholdsrom el.l., eventuelt koke, bake osv. Senere brukt også om elektriske apparater med samme funksjon (se oppvarming). Tekniske ovner danner en egen og mangfoldig gruppe.

Ved ufullstendig forbrenning i ovnen slippes røykgasser og partikler ut til atmosfæren gjennom skorsteinen. Vedfyringsovnene som har vært på markedet har ikke alltid vært konstruert med tanke på optimal forbrenning. Av miljøhensyn skal derfor alle ovner som selges etter 1. juli 1998 være typegodkjente. Dette innebærer at de må utstyres med katalysator og/eller mulighet for ekstra lufttilførsel i brennkammeret for å sikre fullstendig forbrenning.

Når det gjelder ovner for oppvarming, kom den murte røykovnen til å avløse den åpne åren i visse distrikter i Norge allerede i sagatiden. Jernovner ble kjent i Norge på 1500-tallet. Det var bileggerovner, dvs. at ovnen hadde åpningen inn mot et sekundært værelse, hvorfra fyringen skjedde. Fra 1700-tallet ble kakkelovner av støpejern, sjeldnere av kleberstein, utbredt i Norge. Varmeteknisk var det et fremskritt da man begynte å lage jernovner i flere etasjer. Dermed kunne en større del av varmen i røykgassen avgis før den forsvant i pipen. De norske jernovnene vant stor utbredelse også i Danmark. Jernovnene avgir varme raskt etter at det er tent opp, men de blir også raskt kalde. Klebersteinsovnene, derimot, akkumulerer varmen. En viss temperaturutjevning kan man oppnå også i jernovnene ved at fyrkammeret fôres med ildfast stein.

De norske jernovnene har sin spesielle kunsthistoriske interesse ved at platene er støpt etter treformer med skårne relieffer allerede under renessansen. Ved siden av den bevarte kirkelige treskurd representerer jernovnenes relieffer det rikeste materiale innenfor norsk skulptur gjennom 1600- og 1700-tallet. Fra slutten av perioden skriver seg også ovner i form av fri skulptur, der røykgassen føres gjennom en støpejernsfigur.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

23. januar 2014 skrev Walter Hofacker

Es gibt mehr über Öfen zu sagen. Erst recht über Grundöfen.



EU Norm oder BE ist nicht alles. Emissionen sind nur, was im biologischen Kreislauf nicht enthalten ist. Oder über dem Wert der natürlichen Menge in diesem liegt.



Vor allem Erdöl; Dioxine, CO2, NOX u.a.; Erdgas; Dioxine, CAD, CO2, NOX; und Kohlen unter der Erde sowie Atomenergie sind die sehr schädlichen (giftigen) Stoffe.



Moderne Grundfeuerungen können sogar ohne Wärmeemissionen arbeiten - http://www.facebook.com/pages/Kachelofen-Keramik/103808103046359? -.



Umweltverschmutzung ist eine Sache der Industrie und Politik. Nicht ohne Grund verbrauchte die "westliche" Welt 2013 260 % der ihr zustehenden Ressourcen unserer Erde.



Walter Hofacker

23. januar 2014 skrev Anne Marit Godal

Takk for vår aller første kommentar på tysk! Det er nok enklare om du kan skrive på norsk, men: Er hovudpoenget ditt at artiklen bør innehalde meir om forureing?

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.