ovn

En moderne peisovn fra Jøtul, cirka 1978.
Peisovn

Ovn. Prinsippskisse av en ovn med katalysator for å begrense utslippene.

Av /Store norske leksikon ※.

Ovn, primært et lukket rom av ildfast materiale for forbrenning av ulike brennstoffer som ved, kull, olje og gass, i den hensikt å varme opp et oppholdsrom eller lignende, eventuelt koke, bake og så videre. Senere brukt også om elektriske apparater med samme funksjon (elektriske ovner). Tekniske ovner danner en egen og mangfoldig gruppe.

Faktaboks

etymologi:

Ved ufullstendig forbrenning i ovnen slippes røykgasser og partikler ut til atmosfæren gjennom skorsteinen. Vedfyringsovnene som har vært på markedet har ikke alltid vært konstruert med tanke på optimal forbrenning. Av miljøhensyn skal derfor alle ovner som selges etter 1. juli 1998 være typegodkjente. Dette innebærer at de må utstyres med katalysator og/eller mulighet for ekstra lufttilførsel i brennkammeret for å sikre fullstendig forbrenning.

Historikk

Når det gjelder ovner for oppvarming, kom den murte røykovnen til å avløse den åpne åren i visse distrikter i Norge allerede i sagatiden.

Jernovner ble kjent i Norge på 1500-tallet. Det var bileggerovner, dvs. at ovnen hadde åpningen inn mot et sekundært værelse, hvorfra fyringen skjedde.

Fra 1700-tallet ble kakkelovner av støpejern, sjeldnere av kleberstein, utbredt i Norge.

Varmeteknisk var det et fremskritt da man begynte å lage jernovner i flere etasjer. Dermed kunne en større del av varmen i røykgassen avgis før den forsvant i pipen. De norske jernovnene vant stor utbredelse også i Danmark. Jernovnene avgir varme raskt etter at det er tent opp, men de blir også raskt kalde. Klebersteinsovnene, derimot, akkumulerer varmen. En viss temperaturutjevning kan man oppnå også i jernovnene ved at fyrkammeret fôres med ildfast stein.

De norske jernovnene har sin spesielle kunsthistoriske interesse ved at platene er støpt etter treformer med skårne relieffer allerede under renessansen. Ved siden av den bevarte kirkelige treskurd representerer jernovnenes relieffer det rikeste materiale innenfor norsk skulptur gjennom 1600- og 1700-tallet. Fra slutten av perioden skriver seg også ovner i form av fri skulptur, der røykgassen føres gjennom en støpejernsfigur.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hamran, Ulf: Gamle ovner i Norge, 1989, isbn 82-7003-218-2, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg