gassrensing

Rørledningens tverrsnitt bestemmes ved en avveining mellom materialkostnadene – som øker med økende diameter – og det elektriske energiforbruket til viften – som synker med økende diameter. Hvis gassen inneholder støv, må gasshastigheten være høy nok til å holde rørveggen ren for avleiringer, men ikke så høy at harde partikler sliter hull.

Se egen oversikt over ulike typer renseapparaterunder. Sykloner er bare virksomme på forholdsvis store partikler, mens gassvaskere, posefiltre og elektrofiltre også kan brukes på meget små partikler.

Absorpsjon brukes for å fjerne gassformige forurensninger som er løselige i vann. Vannet kan være tilsatt syrer, baser eller oksidasjonsmidler for å lette absorpsjonen. Luktfjerning ved sildoljefabrikker, utvasking av hydrogenfluorid (HF) fra ventilasjonsluft ved elektrolysehaller for aluminiumproduksjon og absorpsjon av svoveldioksid (SO₂) ved vasking med sjøvann eller aminløsninger er eksempler på gassrensing ved absorpsjon.

Adsorpsjon brukes både til å fjerne organiske damper, som ved gjenvinning av løsemidler med aktivkull, og til å fjerne uorganiske gasser som hydrogenfluorid eller svoveldioksid. De fleste aluminiumverk gjenvinner fluorider fra avgasser fra elektrolysen ved adsorpsjon på aluminiumoksid, som er råstoffet for metallfremstillingen. Aluminiumoksid bringes i kontakt med avgassen, der adsorpsjonen skjer, og fanges opp i posefiltre sammen med faste fluorforbindelser og støv for øvrig. Oksidet og de gjenvunne fluorider blir deretter tilført ovnene. Gassrensingen er i dette spesielle tilfelle bedriftsøkonomisk lønnsom ved at behovet for innkjøp av fluorider blir betydelig redusert.

Etterforbrenning, oftest uten katalysator, brukes særlig til å oksidere organiske stoffer. Etterforbrenning anvendes ofte i oljeraffinerier og petrokjemisk industri.

Viften i et gassrenseanlegg er nesten alltid av sentrifugaltypen og plasseres oftest etter renseapparatet, der den blir minst belastet av forurensninger og høye temperaturer. Plassering foran renseapparatet kan være fordelaktig ved blant annet visse former for etterforbrenning, ved posefiltre som arbeider med overtrykk og ved vaskere for å unngå belegg og korrosjon.

Skorsteinens formål er å fortynne og spre restutslippet i atmosfæren, slik at det ikke oppstår høye konsentrasjoner av luftforurensende stoffer nær bakken. Betydningen av en tilstrekkelig høy skorstein er særlig stor hvis renseanlegget svikter.

Ved alle gassrenseprosesser, bortsett fra forbrenning, produseres støv, slam eller forurenset avløpsvann. Disse stoffene må disponeres på forsvarlig måte, metodene er mange og varierte.