kurmandsji

Artikkelstart

Kurmandsji er eit kurdisk språk som er del av den indoiranske greina av den indoeuropeiske språkfamilien. Kurmandsji er offisielt språk i kurdiske sjølvstyrte område i Irak og Syria.

Faktaboks

Også kjent som

kurmanji, nordkurdisk

Språkkoder
kmr (KMR)
ISO-639:3
kmr

Kurmandsji blir talt av 15–17 millionar menneske, dei fleste i Nord-Syria og Søraust-Tyrkia, men òg i Irak, Iran og Armenia. Jesidane snakkar kurmandsji. Det finst kurdiske og jesidiske diasporasamfunn mange stader i verda.

Kumandsji er offisielt språk i tillegg til arabisk i Kurdistan-regionen Nordaust-Irak og i det de facto sjølvstyrte området Den demokratiske føderasjonen i Nord-Syria, i tillegg til arabisk og arameisk. Det har status som minoritetsspråk i Armenia.

På kurmandsji heiter ein kurdar Kurd, kurdî 'kurdisk', kurmanci 'kurmandsji', Kurdistan 'Kurdistan'.

Språkfamilie

Det kurdiske språket kurmandsji høyrer heime i den indoiranske greina av den indoeuropeiske språkfamilien.

Ordhistorie

Dei kurdiske språka står nær persisk. For å lette jamføringa er persisk skrive i kurdisk rettskriving i tabellen under.

Norsk Persisk Kurmandsji (kurdisk) Sorania (kurdisk)
'blod' xûn xwîn xwên
'år' sal sal sał
'vatn' ab av aw
'namn' nam nav naw
'språk' zeban ziman zeman
'hovud' ser ser ser

Kurmandsji nav 'namn' og norsk namn er etymologisk i slekt, dei kjem begge av urindoeuropeisk *nómn 'namn' (stjerna tyder at det er ein rekonstruksjon). Slektskapen mellom kurmandsji og norsk ser vi òg mellom anna i kurmandsji ez 'eg' og norsk eg, som begge kjem av urindoeuropeisk *egʲ 'eg'.

Språkhistorie

Den eldre historia til kurdisk er dårleg kjend. Dei eldste bevarte tekstane på kurmandsji er frå 1500-talet.

Kurdisk litteratur før 1900-talet var mest poesi, og kjende kurmandsji-skrivande poetar er Elî Herîrî (1009/10–1077/78), Melayê Cizîrî (1570–1640), Feqiyê Teyran (1590–1632) og Ehmedê Xanî (1605–1707).

Før tyrkisk tok i bruk det latinske alfabetet i 1928, blei kurmandsji mest skrive med det arabiske alfabetet.

I dag blir kurmandsji mest skrive med Hawar-alfabetet, som byggjer på den tyrkiske utgåva av det latinske alfabetet. Forfattaren Celadet Bedir Xan (1893–1951) utvikla det for bladet Hawar 'Ropet', som han gav ut i Damaskus frå 1932 til 1943.

I Tyrkia var Hawar-alfabetet forbode til 2013, fordi det har tre «ikkje-tyrkiske» bokstavar, Q, W og X.

Språksystem

Substantiv har to kasus (ɴᴏᴍ = nominativ, ᴏʙʟ = oblik) og to tal (sɢ = eintal, ᴘʟ = fleirtal). ᴏʙʟ ᴘʟ har suffikset -an. Andre former manglar suffiks: mirov (ɴᴏᴍ sɢ/ᴘʟ eller ᴏʙʟ sɢ), mirovan (ᴏʙʟ ᴘʟ) 'mann'. Feminine substantiv har enklitikonet = ê i ᴏʙʟ sɢ: jin (ɴᴏᴍ sɢ/ᴘʟ), jinê (ᴏʙʟ sɢ), jinan (ᴏʙʟ ᴘʟ).

Enklitikon uttrykkjer grammatiske kategoriar som ubunden (ᴜʙ), oblik (ᴏʙʟ), konstrukt (ᴋᴏɴ). Dei er trykksvake og blir samskrivne med substantivet:

  • gundên kurdan 'landsbyane til kurdarane'
  • gund=ên kurd-an
  • landsby=ᴋᴏɴ.ᴘʟ kurdar-ᴏʙʟ.ᴘʟ

Konstrukt uttrykkjer det eigde i eigedomskonstruksjonar, som i dømet ovanfor, eller at eit substantiv er følgt av eit attributivt adjektiv:

  • kitêbeke nû 'ei ny bok'
  • kitêb=ek=e nû
  • bok=ᴜʙ=ᴋᴏɴ.sɢ.ꜰ ny

Kurmandsji er eit SOV-språk, med leddstillinga subjekt (S) + objekt (O) + verb (V).

Les meir i Store norske leksikon

Litteratur

  • Sven Grawunder, Anja Geumann, Geoffrey Haig, Cemile Celebi and Donald Stilo: «Stop contrasts in Kumanji – Testing the ejectives hypothesis», Proceedings of the Fifth International Conference on Iranian Linguistics (ICIL5), August 2013. (Cahiers des Studia Iranica, 58). Leuven 2016
  • Songül Gündoğlu, Ergin Öpengin, Geoffrey Haig og Erik Anonby (red.): Current issues in Kurdish linguistics. Bamberg 2019
  • D.N. MacKenzie: Kurdish Dialect Studies, vol. 1–2. London, New York, Toronto 1961–62
  • Emir Djeladet Bedir Khan og Roger Lescot: Kurdische Grammatik. Kurmancî-Dialekt. Bonn 1986
  • Gerard Russell: Heirs to Forgotten Kingdoms. Journeys into the Disappearing Religions of the Middle East. New York 2014 (Kapittel 2 handlar om jesidane.)
  • W.M. Thackston: Kurmanji Kurdish. A Reference Grammar with Selected Readings. Diyarbakır 2006
  • Dawid Yeşîlmen: «Kurdish Journals and Magazines», kurdilit.net: http://www.kurdilit.net/?page_id=2501&lang=en

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Indoiransk

Eystein Dahl
UiT – Norges arktiske universitet