genotype

Genotypen kan ikke observeres direkte fordi det er informasjon som ligger i genene på kromosomene inne i cellene. Det man kan observere direkte, slik som farger på blomster, hvor høy en person er, om et dyr har pels eller fjær, kalles fenotype.

Siden gener kommer i ulike varianter – kalt alleler – og det er mange forskjellige gener i et individ, kan disse være satt sammen på mange ulike måter. I tillegg er det hvordan genene uttrykkes (genekspresjon) i et bestemt individ og hvordan miljøet påvirker individet som gir den fenotypen man kan observere direkte.

Observasjon av fenotypen kan ikke alltid gi opplysning om genotypen, siden virkningen av visse arveanlegg kan skjules av andre, gjennom dominante og recessive gener.

Tidligere kunne krysningsforsøk eller slektsundersøkelse være nødvendig for å bestemme genotypen. En person med blodtype A kan ha genotypen AA eller AO, noe som bare kunne avsløres ved å studere avkommet. Nå kan genotypen for mange geners vedkommende bestemmes direkte ved DNA-sekvensering.

Genotypen er uforanderlig gjennom hele livet, bortsett fra ved de sjeldne mutasjonene, som kan forandre anlegg i enkelte kroppsceller.

• genetikk
• genom
• Mendels lover
• Gregor Mendel