Genotype er den informasjonen som ligger i arvematerialet (DNA) til et individ eller en celle. Genotype står i kontrast til fenotype, som er det man faktisk kan observere av egenskaper hos det enkelte individ.

I en organisme finnes det mange ulike gener. I tillegg finnes hvert gen i flere forskjellige varianter. Genotypen er den bestemte sammensetningen av ulike gener og genvarianter som er karakteristisk for en celle eller individ.

Genotype kan også vise til ett gen eller noen få gener hos et individ. For eksempel hvis man har et gen som gir blå øyne sier man at genotypen er blå.

Genotypen kan ikke observeres direkte fordi det er informasjon som ligger i genenekromosomene inne i cellene. Det man kan observere direkte, slik som farger på blomster, hvor høy en person er, om et dyr har pels eller fjær, kalles fenotype.

Siden gener kommer i ulike varianter – kalt alleler – og det er mange forskjellige gener i et individ, kan disse være satt sammen på mange ulike måter. I tillegg er det hvordan genene uttrykkes (genekspresjon) i et bestemt individ og hvordan miljøet påvirker individet som gir den fenotypen man kan observere direkte.

Observasjon av fenotypen kan ikke alltid gi opplysning om genotypen, siden virkningen av visse arveanlegg kan skjules av andre, gjennom dominante og recessive gener.

Tidligere kunne krysningsforsøk eller slektsundersøkelse være nødvendig for å bestemme genotypen. En person med blodtype A kan ha genotypen AA eller AO, noe som bare kunne avsløres ved å studere avkommet. Nå kan genotypen for mange geners vedkommende bestemmes direkte ved DNA-sekvensering.

Genotypen er uforanderlig gjennom hele livet, bortsett fra ved de sjeldne mutasjonene, som kan forandre anlegg i enkelte kroppsceller.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.