karyotype – Store norske leksikon

Bildet illustrerer menneskets karyotype - 46 kromosomer (23 par). I dette tilfellet er det en hann fordi vedkommende har et Y kromosom. Karyotypen er derfor 46, XY.

Menneskets karyotype

Av National Cancer Institute.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Karyotype beskriver antallet og utseende på kromosomene i en celle, en organisme eller et individ. En karyotype vises som et bilde der kromosomene er ordnet etter form og størrelse.

Faktaboks

Etymologi: av gresk karyo-, ‘kjerne’ og typos, ‘merke’

Man bruker også et felles, internasjonalt system for å navngi karyotyper. Hos mennesket er karyotypen 46, XX (kvinner) og 46, XY (menn) fordi mennesker har totalt 46 kromosomer hvor to av dem er kjønnskromosomer (X eller Y). Hos bananfluer som brukes i forskning (Drosophila melanogaster) er karyotypen 8, XX (hunner) og 8, XY (hanner).

Framstilling og presentasjon av karyotypen

Hvert kromosom har et karakteristisk båndmønster av lysere og mørkere bånd når preparatet farges med en spesialfarge. Disse båndene blir synlige når man ser på kromosomene i mikroskopet. Dette gjør det også mulig å se om det er ekstra biter eller noe som mangler på kromsomene som kan forklare sykdom.

Karyotypen arrangeres ofte med de største kromosomene først og den korte armen kalt p (etter fransk petit) øverst, og den lange armen, q, nederst. I tillegg gis de enkelte lyse eller mørke båndene hvert sitt nummer.

Les mer i Store norske leksikon

kromosomer

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Genetikk

Lene Martinsen

Universitetet i Oslo