Bombus distinguendus

Bombus distinguendus, kløverhumle. Foto fra: N.f. Vänern, Sverige

Kløverhumle er en art av insekter i slekten humler. Arten kjennetegnes av en lys gulbrun farge på oversiden av både bakkropp og forkropp, med et markert sort bånd mellom vingefestene. Når humla er utstrakt er leddene i bakkroppen tydelige, og gir humlen et stripete utseende, mens bakkroppen ser ensfarget ut når den er sammentrukket.

Faktaboks

Også kjent som
Bombus distinguendes
Vitenskapelig navn
Bombus distinguendus
Beskrevet av
Morawitz, 1869
Rødlistestatus i Norge
EN – Sterkt truet
Global rødlistestatus
DD – Datamangel

Kløverhumle var stedvis vanlig i Norge og var utbredt fra Sør-Norge til Trøndelag, men de siste året har dette blitt en av Norges mest truede humlearter.

Beskrivelse

Dronninger av kløverhumle er ofte store (lengde rundt 19 millimeter). Pelsen er kort og tett, lys gulbrun mot olivengul på de øverste leddene på bakkroppen. På forkroppen har humlen et tydelig sort bånd, og mellom hvert ledd kommer den sorte underlagsfargen frem dersom bakkroppen er strukket ut. Arbeidere ligner dronningen, men er mindre, og de gulbrune fargen kan blekne i løpet av sommeren. Hannene har samme farge som hunnene, men de har en lys hårdusk i ansiktet og en mer langstrakt kropp. Kløverhumle regnes som en langtunget humle.

Levevis og reproduksjon

Kløverhumle er tilknyttet kulturlandskap med store forekomster av rødkløver, men er også knyttet til andre planter i kulturlandskapet, som erteplanter. Kløverhumla er sent på vingene i Norge, og dronninger finnes som hovedregel fra starten av juni. Arbeidere er observert fra starten av juli, og hanner fra midten av juli. Det er ikke funnet hanner av Kløverhumle i Norge de senere årene.

Kløverhumler plasserer vanligvis bolet i bakken, gjerne i gamle musebol. Det er indikasjoner på at dronninger har preferanse for å etablere bol i stranddyner/strandenger, naturtyper som er spesielt utsatt for gjengroing av kratt og fremmede arter. Bolene er av moderat størrelse, med under 100 arbeidere. I bolet oppbevares det innsamlede pollenet i vokslommer på utsiden av yngelceller der eggene blir lagt, når eggene klekkes til larver spiser larvene selv pollen fra vokslommene. Denne typen yngelpleie kalles «pocket-makers» eller «lommebyggere».

Et kløverhumlebol varer i én sesong, og når sesongen er over vil nye dronninger overvintre i små kammer som de graver ned i bakken. Før dronningene graver seg ned har de paret med en hann, og spermiene blir oppbevart i et sædgjemme i dronningens kropp.

Utbredelse

Kløverhumle har tidligere vært utbredt i hele Europa og østover gjennom Russland til Stillehavet, men den har gått kraftig tilbake de senere årene og er kun funnet noen få ganger i Norge etter tusenårsskiftet. På norsk rødliste plasseres kløverhumle i kategorien sterkt truet (EN). I Danmark er ikke kløverhumle funnet siden 2002, og i Storbritannia er den kun funnet lengst nord i Skottland. I Sverige har nedgangen i bestanden økt med 10-50 prosent de siste ti årene, og den er kategorisert som nær truet (NT), på grensen til sårbar på svensk rødliste.

Forvekslingsarter

Det er ingen andre humler i Norge som har samme fargetegninger som kløverhumle, men solblekede og eldre bakkehumler, åkerhumler og kysthumler kan mangle pels på forkroppen mellom vingene, og det kan derfor se ut som de har et sort bånd mellom vingefestene. Hanner kan forveksles med hanner av åkergjøkhumle og slåttehumle, men disse har ikke gul hårdusk i ansiktet som hanner av kløverhumle har.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

kløverhumle
Bombus distinguendus
Artsdatabanken-ID
119743
GBIF-ID
1340521

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg