Hvit skogfrue
Hvit skogfrue. Kallset naturreservat, Surnadal.
Hvit skogfrue
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Hvit skogfrue

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hvit skogfrue er en stor og iøynefallende orkidéart som finnes i edellauvskoger fra nedre Buskerud rundt kysten til Trondheimsfjord-området. Hvit skogfrue har ikke nektar og er avhengig av å narre pollinatorer til å besøke blomstene. Dette gjør arten på flere måter. Hvit skogfrue er vurdert som NT – nær trua i Rødlista og er freda i Norge.

Faktaboks

Etymologi
Fra gresk kefale, hode og anthera, pollenknapp. Longifolia betyr med lange blad (fra latin).
Også kjent som
Kvit skogfrue
Vitenskapelig navn
Cephalanthera longifolia
Beskrevet av
(L.) Fritsch
Rødlistestatus i Norge
NT – Nær truet

Beskrivelse

Plantene blir mellom tjue og femti centimeter høye og har mange smale, lange blader. Hele planta er snau. Plantene har en ganske tett blomsterstand av mellom fem og tjuefem store blomster som har seks hvite, spisse blomsterblader.

Som hos de fleste orkidéer har også hvit skogfrue en underleppe som fungerer som landingsplattform for besøkende insekter. Dette blomsterbladet er annerledes enn de fem andre og er delt i to med en slags hengsel i mellom delene som gjør at den framre delen kan bøyes ned. Leppa har en tydelig gul flekk i overgangen mellom indre og ytre del. Ytre del av leppa har en rekke små forhøyninger besatt med små runde vortelignende utvekster. Disse utvekstene antas å herme etter pollen, pseudopollen. Hvit skogfrue har ikke nektar.

Utbredelse

Hvit skogfrue er en ganske sjelden orkidé i Norge, men er ganske hyppig i deler av Vestlandet. Arten er vurdert til kategorien nær trua (NT) i Rødlista.

Hvit skogfrue finnes i edellauvskog og blandingsskog på varme steder der grunnen er baserik. Arten har ganske mange voksesteder fra Hurum i Buskerud langs kyst- og fjordstrøk til Ørland i Trøndelag. Arten er hyppigst i Agder, Hordaland og Møre og Romsdal.

Det har vært en viss nedgang i antall og lokaliteter på grunn av nedbygging av voksesteder og hogst, til dels med påfølgende treslagskifte til bartrær. I deler av Hordaland antas arten å være i spredning fordi den kan ha fordel av noen typer gjengroing i kulturlandskapet som følge av endra drift.

Hvit skogfrue finnes i mesteparten av Europa, i Nordvest-Afrika og videre østover vestlige deler av Sibir, Himalaya, Kina, Korea og Japan.

Reproduksjon

Cephalanthera longifolia

Hvit skogfrue. Långalvaret Öland

Hvit skogfrue enkeltblomst
Hvit skogfrue. Blomsten med den gule underleppa kan overflatisk se ut som en hvit blomst med gule pollenknapper i midten. Indre Fosen, Trøndelag.
Hvit skogfrue enkeltblomst
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Hvit skogfrue har to pollinier som de fleste orkidéer, men polliniene har ikke festeskive som kleber polliniene til besøkeren. Hos artene i skogfrueslekta er det klebrig væske på arret som fungerer som lim for pollinier. Når det besøkende insektet har kommet helt inn i blomsten på leting etter nektar og oppdager at det ikke er noe nektar og vil forlate blomsten, må det rygge ut igjen fordi blomsten har så smal åpning. I denne prosessen vil insektet først treffe det klebrige arret, og avsette pollen fra forrige besøk, før rygginga gjør at polliniene utløses og limes til insektets brystparti.

De nektarløse blomstene er avhengig av såkalt narrepollinering, det vil si at blomstene etterligner noe annet som insekter er på søk etter. I mange tilfeller etterligner orkidéer andre blomster som har belønning og disse andre plantenes pollinatorer vil bli narret til å besøke orkidéen og dermed kunne utføre pollinering. I motsetning til sin slektning rød skogfrue som etterligner en enkelt art, er hvit skogfrues etterligning mindre spesifikk.

I Middelhavsområdet er det vist at hvit skogfrue etteraper en art hvitblomstra solrose, Cistus salvifolius, som har hvite blomster med sterkt gule pollenknapper i sentrum av blomsten. Hvit skogfrue er imidlertid ikke noen presis imitasjon; solroseblomstene er radiærsymmetriske og åpne, mens skogfrueblomstene er smalere i tverrsnitt og nærmest klokkeforma. Det kan allikevel være at den gule flekken i midten av en hvit blomst er nok til å oppnå tilstrekkelig besøk av insekter. Det har nemlig vist seg at pollinatorbesøk og fruktsetting er mye større hos hvite skogfruer som finnes nær de hvite solrosene.

Hvit skogfrue har imidlertid en utbredelse som går langt utover området der denne arten solrose finnes, som for eksempel Norge. Pollinering i disse områdene kan skje fordi orkidéens blomster ligner andre blomster, men det kan også være at skogfrueblomstens pseudopollen bidrar. De små gule utvekstene på leppa ligner på pollen og det er observert insekter som forsøker å samle «pollenet», og de kan i den prosessen komme i kontakt med pollinier og arr. Det er også observert at insekter som har besøkt blomstene virker delvis bedøvd etterpå, men det er uklart om dette kan ha en funksjon som for eksempel å øke oppholdstida i blomsten og dermed øke sjansen for pollenoverføring.

Besøkere som har vært observert på hvit skogfrue, er i hovedsak solitære bier.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

hvit skogfrue
Cephalanthera longifolia
Tidligere vitenskapelig navn
Serapias ensifolia (L. f.) Murray, Serapias longifolia (L.) Huds., Serapias xiphophyllum Ehrh. ex L. f., Cephalanthera ensifolia Rich., Cephalanthera latifolia (Huds.) Druce non Janch., Cephalanthera xiphophyllum (Ehrh. ex L. f.) Rchb. F.
Artsdatabanken-ID
99484
GBIF-ID
2795869

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg