Naturfredning, fredning som tar sikte på å bevare naturområder, forekomster og enkeltarter for fremtiden. Det prinsipielle målet er å verne representative områder av alle natur- og landskapstyper som er karakteristiske for de forskjellige land og landsdeler. Et annet motiv for naturfredning kan være å sikre vitenskapen adgang til å drive forskning i urørt natur, samt å sikre allmennheten mulighet til å oppleve slik natur.

Naturfredningstanken ble først tatt opp i USA i 1870-årene. Det første naturverntiltaket i Norge ble satt i verk 1905, da departementet traff «Foranstaltninger til at verne om de sjeldne Plantearter ved Fjeldstuerne paa Dovrefjeld». Samme år ble det innført administrativ fredning av et 40 dekar stort urskogområde i Grøftrem i Korgen statsskog, Nordland. Denne fredning var forårsaket av en henvendelse til statens skogforvaltere fra skogdirektøren, der han etterlyste «afsondrede og af Menneskene uberørte Skovstrækninger, der kunde egne sig til at fredes for Hugst og al anden Bedrift – med andre ord Urskov, der kunde søges bevaret for Landet som Nationalpark».

Med hjemmel i lov om naturvern (1970) har vi her i landet fem kategorier av naturfredning: 1) nasjonalparker, 2) naturreservater, 3) landskapsvernområder, 4) naturminner og 5) fredning av arter.

Geologiske, botaniske eller zoologiske forekomster og fosser eller andre deler av vassdrag kan fredes som naturminner. Det første botaniske naturminne i Norge var eika «Den Gamle Mester» i Krødsherad i Buskerud. Den ble fredet ved kgl. 3 desember 1914. Per 2006 er om lag 280 biologiske og geologiske enkeltobjekter fredet som naturminne i Norge. Det er hovedsakelige gamle store trær. Kalksteinsgrotter i Rana og Salten er verdifulle eksempler på geologiske naturminner.

Arter av viltlevende planter og dyr som står i fare for å forsvinne, kan totalfredes over hele landet. For de fleste dyrearter gjelder «speilvendingsprinsippet», dvs. at alle arter er fredet utenom jakttiden. Unntak her er bl.a. villsvin og mårhund, som kan jaktes hele året, også i yngletiden, fordi de er uønsket i Norge. Av totalfredede dyre- og fuglearter i Norge finner vi bl.a. samtlige kaldblodige dyr, i tillegg ulv, jerv, bjørn, gaupe, fjellrev, moskus, alle arter flaggermus, alle hvalarter unntatt vågehval, hvalross, isbjørn, alle rovfuglarter inkludert ugler, alle svanearter, lundefugl m.fl.

Truede eller sårbare planter kan fredes mot plukking eller oppgraving. For tiden (2005) er i underkant av 50 arter av karplanter fredet i Norge, derav mange av våre viltvoksende orkideer.

Norsk navn Vitenskapelig navn
Fredede arter
Sibirstjerne Aster sibiricus
Vasskjeks Berula erecta
Huldrenøkkel Botrychium matricariifolium
Høstmarinøkkel B. multifidum
Dvergmarinøkkel B. simplex
Purpurkarse Braya glabellassp.purpurascens
Parykk-knoppurt Centaurea phrygiassp.phrygia
Skjeggknoppurt C. phrygiassp.pseudophrygia
Hvit skogfrue Cephalanthera longifolia
Rød skogfrue C. rubra
Bittergrønn Chimaphila umbellata
Dvergtistel Cirsium acaule
Marisko Cypripedium calceolus
Purpurmarihånd Dactylorhiza purpurella
Søstermarihånd D. sambucina
Dragehode Dracocephalum ruyschiana
Myrflangre Epipactis palustris
Huldreblom Epipogium aphyllum
Strandtorn Eryngium maritimum
Gul hornvalmue Glaucium flavum
Honningblom Herminium monorchis
Flytegro Luronium natans
Kammarimjelle Melampyrum cristatum
Knottblom Microstylis monophyllos
Mykt havfrugress Najas flexilis
Svartkurle Nigritella nigra
Hestekjørvel Oenanthe aquatica
Flueblomst Ophrys insectifera
Narrmarihånd Orchis morio
Skredmjelt Oxytropis campestrisssp.scotica
Masimjelt O. deflexassp.norvegica
Svalbardvalmue Papaver dahlianum
Talvikvalmue P. lapponicumssp.scandinavicum
Fjellvalmue P. radicatum, alle underarter
Hjortetunge Phyllitis scolopendrium
Trådbregne Pilularia globulifera
Sibirnattfiol Platanthera obtusatassp.oligantha
Polarflokk Polemonium boreale
Hvitmure Drymocallis rupestris
Myrsildre Saxifraga hirculus
Mosesildre S. hypnoides
Bergjunker S. paniculata
Jærtistel Serratula tinctoria
Småjonsokblomst Silene involucrata
Tatarsmelle S. tatarica
Finnmarksvineblom Tephroseris integrifolia
Kveinhavre Trisetum subalpestre
Misteltein Viscum album
Truede arter
Hvitsmyle Aira caryophyllea
Krypjonsokkoll Ajuga reptans
Rynkemarikåpe Alchemilla cymatophylla
Kvassmarikåpe A. oxyodonta
Norddalsmarikåpe A. semidivisa
Ternamarikåpe A. taernaensis
Pipeløk Allium fistulosum
Kantløk A. senescensssp.montanum
Gaissakattefot Antennaria nordhageniana
Dvergmarikåpe Aphanes inexspectata
Hengegress Arctophila fulva
Legeholurt Aristolochia clematitis
Strandmalurt Artemisia maritima
Hasselurt Asarum europaeum
Havburkne Asplenium marinum
Soleigro Baldellia repens
Strandbete Beta vulgarisssp.maritima
Flatsivaks Blysmus compressus
Brudelys Butomus umbellatus
Stilkvasshår Callitriche brutia
Buttstarr Carex amblyrhyncha
Bunkestarr C. elata
Vipestarr C. extensa
Hartmansstarr C. hartmanii
Blekpiggstarr C. muricatassp.lamprocarpa
Blærestarr C. rhynchophysa
Kjempestarr C. riparia
Grønlandsstarr C. scirpoidea
Raggarve Cerastium brachypetalum
Klisterarve C. pumilumssp.pallens
Klengelerkespore Ceratocapnos claviculata
Vorteblad Ceratophyllum submersum
Storak Cladium mariscus
Skogranke Clematis alpinassp.sibirica
Fjæreknapp Cotula coronopifolia
Sudetlok Cystopteris sudetica
Saronnellik Dianthus armeria
Grannjamne Diphasiastrum complanatumssp. chamaecyparissus
Russeburkne Diplazium sibiricum
Grårublom Draba cinerea
Murrublom D. muralis
Russekveke Elymus fibrosus
Stormjølke Epilobium hirsutum
Mørkmjølke E. obscurum
Dunmjølke E. parviflorum
Vegamaure Galium pumilumssp.normanii
Fargeginst Genista tinctoria
Østersjøsøte Gentianella campestrisssp.baltica
Smalsøte G. uliginosa
Buesøtgress Glyceria declinata
Sprikesøtgress G. notata
Finntelg Gymnocarpium continentale
Brokkurt Herniaria glabra
Buskvikke Hippocrepis emerus
Kalkkarse Hornungia petraea
Froskebitt Hydrocharis morsus-ranae
Isop Hyssopus officinalis
Flytesivaks Isolepis fluitans
Bustsivaks I. setaceus
Spiss-siv Juncus acutiflorus
Svartsiv J. anceps
Løvehale Leonurus cardiacassp.cardiaca
Gaffelullurt Logfia minima
Småkattost Malva neglecta
Russearve Moehringia laterifolia
Stivt havfrugress Najas marina
Kattemynte Nepeta cataria
Tornbeinurt Ononis spinosassp.spinosa
Eseltistel Onopordum acanthium
Kongsbregne Osmunda regalis
Evjeslirekne Persicaria foliosa
Hvitpestrot Petasites albus
Sibirgran Picea abiesssp.obovata
Sabinegress Pleuropogon sabinii
Tuerapp Poa arcticassp.caespitans
Storfjordrapp P. arcticassp.microglumis
Tromsørapp P. arcticassp.tromsensis
Nebbslirekne Polygonum oxyspermumssp.oxyspermum
Myk sisselrot Polypodium interjectum
Bendeltjønnaks Potamogeton compressus
Sjøpiggknopp P. gramineum
Blanktjønnaks P. lucens
Stivtjønnaks P. rutilus
Sliretjønnaks P. vaginatus
Finnmarksaltgress Puccinelliasp.
Kildesaltgress P. angustatassp.palibinii
Svalbardsaltgress P. svalbardensis
Kubjelle Pulsatilla pratensis
Sandvintergrønn Pyrola rotundifoliassp.maritima
Kjempesoleie Ranunculus lingua
Glinsesoleie R. pallasii
Berghøymol Rumex crispusssp.microcarpus
Fjærehøymol R. maritimus
Skoghøymol R. sanguineus
Hvitsjøsalturt Salicornia dolichostachyassp.pojarkovae
Tundravier Salix arctica
Oppdalssildre Saxifraga x opdalensis
Kystblåstjerne Scilla verna
Buesivaks Scirpus radicans
Svenskegress Sesleria caerulea
Sumpdylle Sonchus palustris
Svensk asal Sorbus intermedia
Smalasal S. lancifolia
Nordlandsasal S. neglecta
Finnstjerneblom Stellaria fennica
Pomorstjerneblom S. hebecalyx
Snøstjerneblom S. longipes
Storlind Tilia platyphylla
Krypsivaks Trichophorum pumilum
Musekløver Trifolium dubium
Bakkekløver T. montanum
Ertevikke Vicia pisiformis
Svalerot Vincetoxicum hirundinaria
Lodnefiol Viola hirta
Ekornsvingel Vulpia bromoides
Dvergålegress Zostera noltii

Fra Forskrift av 13. juli 2005 om fredning av truede arter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.