Grisetangdokke Vertebrata lanosa
I motsetning til de fleste makroalger som finnes langs norskekysten, vokser ikke grisetangdokke (Vertebrata lanosa) på fjell og steiner. Vanligvis vokser den festa til brunalgen grisetang (Ascophyllum nodosum).

Grisetangdokke er en liten rødalge. Navnet kommer av at den finnes hovedsakelig festa til brunalgen grisetang. Grisetangdokka vokser i tette, mørke rødbrune tuster på opptil sju centimeter, midt på grisetangens belteformede stilker. De fleste andre makroalger som finnes langs norskekysten vokser på fjell og steiner.

Faktaboks

Også kjent som

trøffeltang

Vitenskapelig navn
Vertebrata lanosa
Beskrevet av
(Linnaeus) T.A.Christensen
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig

Utbredelse og vekst

Grisetangdokke forekommer langs kysten på begge sider av Nord-Atlanteren. På den europeiske sida av Atlanterhavet finnes den fra Island i nord til Spania i sør. I Norge forekommer grisetangdokke fra Lindesnes til Finnmark, der den vanligvis vokser sammen med grisetang. Svært sjelden kan den også vokse sammen med blæretang og sagtang i tidevannssonen. Selv om grisetang foretrekker beskyttede steder langs kysten, trives grisetangdokka på utsatte steder. Siden rødalgen tåler sjøvann med lav saltholdighet, finnes den også i mange fjorder.

Grisetang feller sin ytre bark (hudlag; epidermis) regelmessig for å hindre at marine organismer, slik som grisetangdokker, skal slå seg ned permanent. Sporer av grisetangdokke kan likevel spire på overflaten. Da kan rotlignende organer (rhizoider) trenge seg inn gjennom små sår og andre skader i barken, og forankre seg inne i grisetangen.

Forholdet mellom grisetang og grisetangdokke

Forholdet mellom grisetangdokke og grisetang er fortsatt noe uklart, selv om det har kommet flere studier om temaet. Det antas at de to algene har et symbiotisk forhold der de utveksler næringsstoffer med hverandre. Vitenskapelige studier viser at grisetangdokka har større fordel av samlivet enn grisetangen. Dette symbiotiske forholdet støttes av en sopp (Mycophycias ascophylli) som også lever inne i grisetangen, og som antageligvis bidrar til utvekslingen av næringsstoffer. I tillegg begrenser soppen også vevsskader forårsaket av grisetangdokkas rhizoider.

I tillegg kan grisetangdokka være infisert av en annen, bitteliten parasittisk, og nesten fargeløs rødalge (Choreocolax polysiphoniae), som ikke er i stand til selv å utføre fotosyntese.

I matlaging

Grisetangdokka har tidligere vakt oppmerksomhet som matalge i enkelte nordatlantiske land, også i Norge. Grisetangdokka kan tørkes og males, og brukes som krydder i matlaging. På grunn av sin karakteristiske smak og aroma, blir arten ofte kalt «trøffeltang», siden smaken kan minne om trøfler.

Algen er spesielt rik på protein og har tilsvarende nivåer av mange aminosyrer som mais, ris og hvete. Grisetangdokka utmerker seg også ved at den har et høyt innhold av omega-3-fettsyren ikosapentaensyre (forkortes ofte til EPA, fra trivialnavnet eikosapentaensyre). Denne flerumettede fettsyren kan ha mange gunstige effekter på menneskelig metabolisme.

Grisetangdokka er også en god kilde til sporstoffene selen og jod.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

grisetangdokke
Vertebrata lanosa
Tidligere vitenskapelig navn
Polysiphonia lanosa (Linnaeus) Tandy, Polysiphonia fastigiata (Roth) Greville
Artsdatabanken-ID
106880
GBIF-ID
2660688

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg