gurkemeie

Gurkemeie er en flerårig, liljeliknende urt, som blir opptil én meter høy. Bladene er lange og sverdformede og vokser fra grunnen. Blomstene er gule eller hvite og sitter i aks. Roten er knollformet, saftig, brun utenpå og sterkt oransje inni.

Det er rotstokken som brukes. Oftest tørkes den og males til pulver, men den kan også brukes frisk.

Gurkemeie brukes først og fremst for å gi farge til maten. Det er gurkemeie som gir den karakteristiske gulfargen til karri, og det brukes også i en rekke andre krydderblandinger. Tørket og malt gurkemeie har utstrakt bruk i det indiske kjøkken til fisk, fjærkre, poteter, linser, kikerter, bønner, ris- og grønnsaksretter. Smaken er ganske mild, men særegen, bitter og med undertoner av sitrus og ingefær.

I Sørøst-Asia brukes frisk gurkemeie i karri- og grønnsaksretter. Kokosmelk, hvitløk, chili, kryddernellik, sitrongress og koriander er krydder som passer godt sammen med gurkemeie.

Gurkemeie kalles ofte fattigmannssafran og anvendes av og til som erstatning for safran på grunn av fargen, men smaken er en ganske annen.

Gurkemeie er en viktig fargeplante og brukes, foruten til matfarging, også til farging av papir, tekstiler og kosmetikk. Mange av draktene buddhistmunkene går i er farget med gurkemeie fordi safran er for kostbar.

I Asia har gurkemeie lang tradisjon som mat- og medisinplante.

Innen folkemedisinen har den blant annet blitt brukt som appetittstimulerende middel, mot menstruasjonssmerter, magebesvær, urinveisplager, gonoré og betennelser. I tillegg skulle gurkemeie ha magiske egenskaper og ble spesielt anvendt ved ritualer rundt fødsel, ekteskap og død. Også i Vesten var planten kjent for sin legende virkning og var omtalt allerede i gamle greske skrifter fra oldtiden.

• ingefærfamilien
• fargeplanter